Jesu dåp og fristelse (Mark 1,9-13)

Du er min sønn, den elskede. I deg har jeg behag. (v.11)

Da Jesus ble døpt, åpnet himmelen seg og Ånden kom ned over Jesus som en due. Og det lød en røst fra himmelen som sa: "Du er min sønn, den elskede."

Gud elsket sin sønn. Det greske ordet er "agapetos" og står for høyt elsket. Ordet blir brukt på to spesielle måter:

1. "Den elskede" brukes som tittel på Kristus
2. "Elsket av Gud" brukes på alle troende, f.eks.

Jeg hilser dere alle som er elsket av Gud. (Rom 1,7)

I boken "Veien til Kristus" står det et flott, lite avsnitt som forteller litt mer om hvorfor Gud elsket sin sønn så høyt.

"Min Far har elsket dere så høyt at han elsker dere enda høyere fordi jeg
gav mitt liv for å gjenløse dere. Fordi jeg ble deres stedfortreder og pant,
fordi jeg gav avkall på mitt liv og tok på meg deres skyld og overtredelse, er
jeg blitt enda kjærere for min Far. For ved mitt offer kan Gud være rettferdig
og likevel gjøre den rettferdig som tror på Jesus"

Den samme tanken står flere steder i Bibelen. I Johannes 3,16 står det:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt men ha evig liv. (Joh 3,16 min uthevning)

Jeg tror det var godt for Jesus å ha en far som elsket ham så høyt på den riktige måten. Og tenk at vi også får være hans barn!

Bilde: Jesus blir døpt (flanellograf satt opp av min datter)

Døperen Johannes står frem (Mark 1,1-8)

Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd. (v. 7-8)

Det greske ordet for å døpe (baptiso) som er brukt her, betyr å dykke under slik at vannet lukkes helt igjen over en. Jeg synes det er litt fint. At Johannes dukket folk helt under vann sier kanskje ikke så mye i seg selv, men det er et symbol. Johannes dukket folk helt under vann, men etter ham skulle Jesus komme og Jesus skulle døpe med Den hellige ånd. Den hellige ånd skal ikke bare så vidt være borti oss, men vi skal dykkes helt ned i Den hellige ånd.

Jeg har i grunnen slitt litt med Den hellige ånd. Han høres så mystisk og litt skremmende ut, men jeg tror ikke lengere at han er så mystisk og skremmende. Han er en kraft og en hjelp. Og derfor synes jeg det er flott at jeg kan få fullstendig hjelp, ikke bare skvettes litt hjelp på.

Men det er mer som fascinerer meg med denne historien. Johannes forkynte at folk skulle (1) vende om og (2) bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.

Vende om (metanoia) betyr å endre sinn, altså en endring i sitt indre. Det greske ordet brukes om å tenke en gang til. Noen ganger synes jeg at jeg tenker noe veldig smart som viser seg ikke er så lurt likevel. Å tenke en gang til i stedet for å kjøre seg fast i et gammelt spor, er et lurt råd.

Tilgivelse (aphesis) betyr å sende vekk eller å gi slipp på. Det greske ordet inneholder fullstendig tilgivelse og fullstendig ettergivelse av skyld og gjeld. Ikke bare litt her og der, men alt. I praksis må jeg si at det ikke alltid er så lett, men utrolig befriende!

Synd (amartia) er å bomme på målet, altså at vi gjorde en feil slik at vi ikke når målet. Det er altså ikke bare noen tilfeldig regler som er brutt, men en direkte årsak eller hindring til å nå målet.

Det greske ordet for sterk (ischrypos) som er brukt her, er en sterk, engasjerende og frigjørende styrke. Johannes forkynte at folk kunne bli fri fra sine synder. Det er sterkt, men Jesus er enda sterkere. Og derfor fremhevet Johannes ikke seg selv, men Jesus.

Jeg skulle gjerne hatt forståelsen til Johannes og oppleve den frigjørelsen han forkynte hver dag.

Bilde: Johannes døper (flanellograf satt opp av min datter)