Lignelsen om såmannen (Mark 4,1-20)

"Hør!" sa han. "En mann gikk ut for å så. (...) Såmannen sår ordet." (v. 3 og 14)

Lignelsen om såmannen er en av mine favoritter i Bibelen. Kanskje fordi jeg alltid føler meg litt truffet av den? Jesus begynner med "Hør!" og det gjorde han gjerne når han ville si noe viktig. Og denne lignelsen inneholder mye som vi virkelig bør høre.

Uansett, dette er en av lignelsene som blir forklart og dermed er lett å forstå.

Såmannen sådde i fire områder:

1. På veien -> fuglene kom og tok kornet
   
2. På steingrunn der jordlaget var tynt -> kornet spirte raskt, men ble svidd av solen og visnet
   
3. Blant tornebusker -> spirene ble kvelt av tornebuskene
   
4. God jord -> kornet bar god frukt
   

De som hørte Jesus, må ha undret seg allerede her. Hvorfor kaste bort verdifullt korn ved å så andre steder enn i god jord? Jeg så en gang denne historien illustrert ved at en mann strødde korn på veien, i en steinur og inn i noe buskas. Det var jo åpenbart at det ikke kunne gro der, så hvorfor så der? Jeg tror Gud vil gi oss alle sjansen til å bære frukt. Det er oss det kommer an på, ikke Gud.

Jesus forklarer lignelsen for disiplene. Kornet er Guds ord. Vi er såbunnen.

1. Hvis vi ikke tar imot Guds ord, så tar den onde raskt bort Ordet straks vi hører det.
2. Hvis vi ikke lar Guds ord slå rot i oss, vil vi ble begeistret i starten, men når vi møter motstand, mister vi motet.
3. Hvis vi lar livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på andre ting bli viktigere, kveles troen.
4. Hvis vi tar imot Guds ord, lar det slå rot i oss og gir det rikelig plass i våre liv, vil vi bære god frukt.

Denne lignelsen er både advarsler og et flott løfte. Vi har frihet til å velge hvordan vi tar imot Guds Ord. Hvis vi gir Gud plass i våre liv, vil det gi frukt. For Gud gir alle sjansen.

Bilde: "Sower" - Faithimages

Jesu sanne familie (Mark 3,31-35)

"Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor." (v. 35)

Dette er et av versene som undrer meg når jeg begynner å fatte dybden av dem. Jesus er verdens frelser og Guds sønn. Han er alle kristnes store forbilde. Han er klokere enn jeg noen gang kan drømme om å bli. Han var mer utholdende i fristelser enn jeg kan klare å forestille meg.

Og likevel vil han bli assosiert med deg og meg.

For meg er det uforståelig.

"Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord." (Ef 3,14-15)

Det er Gud som fant på dette med familie. En familie som fungerer godt, er en stor velsignelse og en gave jeg skulle ønske alle fikk ta del i.

"Båndene som binder kristne til deres himmelske Far og hverandre er sterkere og mer utholdende enn blodsbånd." (SDA bibelkommentar)

Selv har jeg sterke bånd til min familie. Til min kristne familie har jeg også bånd, men de er annerledes. Fortsatt sterke, men bygd på noe annet. Det er noe herlig i det å besøke trosfeller i andre land. Selv om jeg ikke forstår hva de sier, opplever jeg et fellesskap.

Merk forresten at det står: "Den som gjør Guds vilje..." og ikke "Den som hører/kan/vet om Guds vilje..." Her er det lett å bedra seg selv.

"Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv." (Jak 1,22)

Jesu makt over onde ånder (Mark 3,20-30)

"Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans." (v.27)

Satan er denne verdens fyrste. De skriftlærde beskyldte Jesus for å få hjelp fra Satan. Når Jesus drev ut onde ånder, stjal han noen fra Satans makt. For å få det til måtte han først binde Satan og dermed måtte han være sterkere enn den sterke.

"Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd." (v. 28-29)

Samvittigheten er Guds øye i menneskets hjerte. Det hender at samvittigheten er på avveie, men en godt opplært samvittighet er et gode.

En bibelkommentar sier at den mest mislykkede person er den som stadig plages av sin egen samvittighet. Han har to valg:

1. Overgi seg til Guds kraft
2. Overhør samvittigheten til den blir sløv

En aktiv samvittigheten vitner om at Den Hellige Ånd er virksom. Alt kan tilgis, bortsett fra synd mot Den Hellige Ånd. Å spotte Den Hellige Ånd er å gang på gang på gang avvise hver lille spire av tro til man blir helt kald og likegyldig. Hvis du frykter at du har syndet mot Den Hellige Ånd, er Den Hellige Ånd fortsatt virksom og du kan fortsatt tilgis.

Gud vil gjerne tilgi. Følger det vi lyset vi får, eller overser vi det i håp om at samvittigheten vår skal gi opp?