Kvinnen som rørte ved Jesu kappe (Mark 5,25-34)

"Hvem rørte ved klærne mine?" (v. 30)

Mennesker trengte seg ivrige og nysgjerrige frem på alle kanter. Men det var en kvinne der som hadde et helt spesielt ærend. Hun hadde vært syk i 12 år og vært hos mange leger, men hun hadde bare blitt verre. Nå trodde hun at hvis hun bare fikk røre ved kanten av kappen til Jesus, så ville hun bli frisk.

Hun ble frisk og trakk seg vekk i takknemlighet. Jesus la merke til det og spurte: "Hvem rørte ved klærne mine?" Jeg kan se for meg overraskelsen. Folk puffet og skubbet fra alle kanter.

"Den forundrede menneskemengden som trengte seg tett inn på Kristus, merket ikke den livgivende kraften. Men da den syke kvinnen rakte frem hånden for å røre ved ham i tro på at hun ville bli helbredet, merket hun den legende kraften. Slik er det også med de åndelige ting. Å snakke om gudstro på en tilfeldig måte, eller å be uten hunger i sjelen og uten levende tro, er til ingen nytte." (Slektenes Håp, s. 258)

Det er lett å trenge seg innpå Jesus og be litt nå og da i forbifarten. Men å be med hunger i sjelen er noe helt annet. Kanskje vi har noe å lære her.

Jairus' datter (Mark 5,21-24.35-43)

"Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!" (v.36)

Dette er en av de vakre historiene i evangeliene. Den viser at Jesus har medfølelse og ser muligheter der vi ser håpløshet.

Jairus var synagogeforstander, men da hans datter holdt på å dø, brydde han seg ikke om hva andre mente. Han oppsøkte Jesus og han fikk hjelp.

Jairus ba om hjelp i tro:

"Min lille datter holder på dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve." (v.23)

 Noe som fascinerer meg er:

• Jairus ba kort og innstendig. Det var ingen lang utbrodering av sykdommen.
• Jairus uttrykte sterk tro. Det var ingen "kanskje" eller "vi får se".

Jesus fulgte.

Det var sikkert ikke enkelt å komme seg fremover på grunn av folkemengden. De ble forsinket og jeg forestiller meg at Jairus ble både utålmodig og urolig. Og da et sendebud hjemmefra fortalte at datteren var død, tipper jeg at han var svært nær ved å gi opp håpet.

Det var da Jesus sa: "Frykt ikke, bare tro!"

• Frykt (gresk: fobeomai) betyr å være "redd" eller "vettskremt". Dette er ikke den gode frykten/respekten, men den ødeleggende angsten.
• Ikke (gresk: me) betyr "ikke". Jeg er blitt litt glad i dette lille ordet. I grunnteksten står "me" for å utelukke alle implikasjoner som kan/vil/bør komme til å hende. "Frykt ikke!" betyr altså at Jairus ikke engang skal tenke tanken på hva som kan skje med datteren. Bli ikke redd. Og når Jesus sier det, så er det samtidig et løfte om at det er mulig ved hans hjelp.
• Bare (gresk: monon) betyr "kun", "bare" eller "i motsetning til". I motsetning til å frykte, skulle Jairus bare tro og kun det. Utelukk alt annet.
• Tro (gresk: pisteuo) betyr "tro", "overbevisning", "tillit" og "trofasthet". Tro er alltid en gave fra Gud og ikke noe vi selv kan prestere. Det er en gave som alle kan få dersom vi bare tar imot. 

Der andre ser stengte dører, ser Jesus fortsatt muligheter. Derfor trenger vi ikke frykte. Bare tro.

Den besatte fra gravhulene (Mark 5,1-20)

"De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene. Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres." (v. 16-17)

Jesus drev onde ånder ut av en mann og inn i en stor svineflokk. Svinene sprang utfor et stup og ned i vannet. Men da folkene kom ut for å se og så den besatte og Jesus, ble de redde og tryglet Jesus om å dra.

Jeg undrer meg stadig over denne historien. Hvorfor ville folket at Jesus skulle dra? Skjønte de ikke hva han hadde gjort for denne mannen?

Den besatte før møtet med Jesus:

• bodde i gravhulene
• umulig å binde
• skrek og slo seg med steiner
• en hær av urene ånder hadde makten (en legion: 6000 fotfolk og 700 ryttere)

Den besatte etter møtet med Jesus:

• påkledd
• kunne sitte avslappet
• ved sans og samling
• kunne snakke selv
• fri

Det er ingen tvil om at denne mannen var begeistret for Jesus. Hans vitnesbyrd må ha vært fantastisk. Hvorfor ble da folket redde og ba Jesus dra?

1. Var de redde for at Jesus skulle gjøre mer skade på deres eiendom?
2. Var de redde for at Jesu tilstedeværelse skulle ødelegge deres egne planer?
3. Var de redde for endringer?
4. Var de redde for alt de ikke kunne forstå?

Den frigjorte bønnfalte Jesus om å bli. Jesus gjorde som folket ba om. Han dro, men lot den frigjorte bli for å vitne. Jesus kunne blitt selv og vist dem alle veien til Gud, men Jesus tvinger seg aldri på noen.

Det store spørsmålet er: Hvordan reagerer du på det du ser? Hvordan du reagerer avhenger nemlig av hva som er viktig for deg.

Ber jeg Jesus dra fordi jeg er redd?

Bilde: "Demoniac thanking Jesus" - Ultimate Bible Picture Collection

Jesus stiller stormen (Mark 4,35-40)

"Da sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?" (v. 40)

Det blåste opp til storm. Disiplene ble redde og ropte til Jesus. Jesus stilte stormen og undret seg over deres tro.

Her står redselen i motsetning til tro:

• Ordet redd (gresk deilos) betyr feig, pinglete, engstelig, frykt-drevet, overdrevent redd for å miste.
• Ordet tro (gresk pistos) betyr tro, overbevisning, tillit, trofasthet, bli overbevist. Tro er mer enn teoretisk overbevisning. Det er ikke noe vi kan produsere, men er en gave fra Gud (se Mark 2,1-12).

Har jeg tillit til Gud i livets stormer? Eller tror jeg at Han ikke bryr seg? Er jeg så redd for å miste at jeg ikke kan tro trygt?

"Slik Kristus stilnet vinden og bølgene i Galilea, kan han også stilne livets stromer som så ofte plutselig blåser voldsomt opp. Altfor ofte opplever vi ikke hans makt i våre liv fordi vi er feige og kun har liten tro." (SDA bibelkommentar)

Bilde: "Christ Stills the Tempest" - Goodsalt.com

Sennepsfrøet (Mark 4,30-34)

"Guds rike er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er de tmindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre vekster." (v. 31-32)

Kornet er Guds rike. Når Guds Ord blir sådd i et menneske, kan det virke lite og ubetydelig, men når det får utvikle seg, kan det vokse til å bli noe stort og svært betydningsfylt.

Kornet ble sådd - det ble ikke til ved en tilfeldighet.

Tilhørerne så ikke på Jesus som konge eller på hans lære som viktig, men en dag vil det vise seg at det som syntes uviktig, er viktigere enn alt annet.

Merk at Jesus ikke brukte lignelser for å skjule, men å forklare. I dag virker lignelser litt uvant, men den gang var lignelser en mye brukt metode for å forklare. Jesus brukte mange lignelser med såkorn som utgangspunkt fordi det var kjent for tilhørerne. Jesus fortalte så mye som tilhørerne klarte å ta imot.

Jeg fortalte jentene om sennepsfrøet og spurte hva de trodde lignelsen kunne bety uten å fortelle dem min egen tolkning. Elleve-åringen sa at Gud kan så et frø i oss. Hvis det vannes og gjødsles, kan det vokse seg stort og bli viktig for oss.

Jeg tror hun har mye rett i det.

Lignelsen om såkornet (Mark 4,26-29)

"Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. ... Av seg selv gir jorden grøde." (v. 26 og 28)

Her beskrives tre faser i det å frelse et menneske:

1. Såfase
   Aktiv: Såmannen/Den som sprer Guds ord
2. Vekstfase
   Aktiv: Jorden/Den som fikk Guds ord bistått av Den Hellige Ånd
   
3. Høst
   Aktiv: Høstfolket/Apostlene

Såmannen kan gjødsle og kultivere mens kornet gror, men ikke få det til å gro. Dersom kornet får en sjanse, vil det spire. Men det er alltid opp til den som kornet sås i, om kornet skal få en sjanse til å spire.

"Av seg selv" kommer av det greske ordet (automatos) som betyr drevet av egne impulser, automatisk, trenger ingen ytre kraft/overtalelse for å bestemme seg eller handle.

En omvendelse kan aldri tvinges frem eller avgjøres av andre enn en selv. Det er opptil meg om jeg vil ta imot Ordet og la det vokse i meg.

Den som hører rett, skal få (Mark 4,21-25)

"Ingen ting er skjult uten at det skal frem, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen." (v. 22)

Et lys skal ikke settes under et kar eller under senga, men i en stake slik at det kan lyse opp rundt seg.

Det er to små "lys-lignelser" i evangeliene:

1. Bergprekenen: "La ditt lys skinne for alle!"
   Her har vi et individuelt ansvar for å la vårt lys skinne.
   (Matt 5,14-16, Luk 11,33-36)
2. Sannhetens lys åpenbart gjennom Jesu lære.
   Det finnes ingen mystiske eller hemmelige veier til frelse. Alt åpenbares til dem som tror og hører.
   (Mark 4,21-23, Luk 8,16-17)

Også i denne lignelsen sier Jesus:

"Den som har ører å høre med, hør!" (v. 23)

Dette er noe Jesus sier for å understreke noe viktig. Jeg tror det skal tolkes slik: "Dere som enda ikke er blitt helt sløve åndelig, dere som fortsatt har mulighet til å forstå - Hør!". Vi finner en lignende tanke i det gamle testamente:

"Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på displers vis." (Jes 50,4)

"Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget." (Jes 6,10)

Når årene blir sløve, klarer vi ikke øre mer...

I slutten av versene i Markus, står det noen små setninger som jeg lenge har hatt problemer med. Men da jeg gikk nøyere inn i dem, ga de mer mening enn jeg forventet.

"Den som har, han skal få." (v. 25 første del)

dvs. den som har et lydhørt hjerte, vil få mer.

"Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." (v. 25 siste del)

dvs. den som lukker sitt hjerte, får ikke mer fordi han ikke kan ta imot.

Neglisjerte muligheter mistes.