mandag 30. januar 2012

Jesus kaller Levi (Mark 2,13-17)

"Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." (v.17)
Jesu misjon var å kalle syndere. Enkelt og greit.

Men jeg tror det ligger mer i disse versene. Jesus kalte tolleren Levi og spiste hjemme hos ham. De skriftlærde kritiserte at Jesus spiste blant tollere og syndere. I stedet for å diskutere de faktiske forhold svarte Jesus at han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere.

Jeg undres på hva de skriftlærde tenkte om dette svaret. Så de på seg selv som rettferdige? Eller følte de seg truffet?

"Ser du en mann som tror han er vis, er det større håp for dåren enn for ham."
(Ord 26,12)
Vi kan først få hjelp når vi innser at vi ikke strekker til. Når vi opplever at vi ikke er "gode nok", bør det trekke oss til Jesus. Jeg må innrømme at jeg i mange år følte at jeg ikke var "god nok", men det er jo det som er hele poenget. Og det er utrolig herlig å hvile i at Gud strekker til for meg. Det betyr ikke at jeg ikke skal prøve, men at Gud fortsetter der jeg slipper.

Men det ligger enda mer i disse versene. Jesus bruker en liten sammenligning:

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
  • Rettferdige sammenlignes med friske
  • Syndere sammenlignes med syke
  • Legen sammenlignes med Jesus

Altså, det er ikke de rettferdige som trenger Jesus, men syndere.

De skriftlærde likte sannsynligvis ikke det at Jesus sammenlignet seg selv med en lege som kunne gjøre syndere rettferdige. Men jeg liker det. Jeg liker det svært godt.

søndag 29. januar 2012

Salmene 1 - De to veier

Jeg har alltid syntes at den første salmen er litt poetisk, men det var først nylig at jeg skjønte at den ikke bare er poetisk, men også dypere enn jeg trodde. Den handler om to veier og anbefaler den ene framfor den andre.

Først defineres den salige gjennom tre ting den salige ikke gjør og en ting den salige gjør. Salig er ikke akkurat et dagligdags ord, men ordet kan også bety glad eller heldig.

"Salig er den som:

  • ikke følger ugudelige menneskers råd
  • ikke slår inn på synderes vei
  • ikke sitter sammen med spottere
  • men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt." (v. 1-2)

Deretter fortelles hvordan både den salige og den ugudelige har det:

"Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann:

  1. det gir sin frukt i rette tid
  2. løvet visner ikke på det
  3. alt det han gjør, skal lykkes for ham.

Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden." (v. 3-4)

Disse versene har jeg fått virkelig sansen for. Den salige er lik et tre plantet ved rennende vann. Han/hun 1) lever et nyttig liv, 2) er frisk og full av energi og 3) har suksess. Som treet har røtter ned i jorden og trekker væske fra det friske vannet, er den salige rotfestet i Gud som alltid kan gi det som trenges. Agnene er døde, tørre, hjelpeløse og uten stabilitet.

På en måte er det et lite paradoks i disse versene. Det kan virke som treet er fanget, mens agnen er fri til å følge vinden. I virkeligheten er det treet som er fritt. Det vokser og bærer frukt, mens agnene er slaver av omgivelsene. Den som er rotfestet i Gud som er kilden til liv og styrke, vokser og produserer frukt. Agnene er frakoblet alt som kan gi liv og produserer ingenting. De bare flyr hvileløst omkring.

Her handler det ikke om jordisk suksess og slikt som vi mennesker gjerne måler, men om å ha et fast holdepunkt, en indre ro og en gnist som stadig fores.

Siste del handler om hvordan det går med de to:

"Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang." (v. 5-6)

onsdag 25. januar 2012

Den lamme (Mark 2,1-12)

En gang Jesus var i Kapernaum samlet det seg så mye folk at huset han var i, ble helt fylt. En lam mann fikk hjelp av noen venner. De gikk opp på taket, laget en åpning og firte den lamme mannen ned der Jesus stod.
"Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er
tilgitt."
(v. 5)
For en tro! Ordet som er oversatt "så" (oida) betyr også å vite, bli klar over, sette pris på. At den lamme mannen ble heist ned gjennom taket, var det en tydelig troshandling som Jesus la merke til og satte pris på.

Ordet som er oversatt "tro" (gresk: pistis) betyr også overbevisning, tillit, trofasthet og overbevisning.

Jeg har merket meg noen ting når det gjelder tro:
  • Tro medfører handling. Jesus så deres tro via deres handling.
  • Tro er alltid Guds gave og ikke noe vi kan produsere på egen hånd (Rom 12.3,Ef 2.8-9, Gal 5.22)
  • Tro lar oss se Guds vilje (2. Kor 8,5-7)
  • Tro er en overbevisning vi får fra Gud (Hab 2.1)
  • Tro er mer enn en teoretisk overbevisning
  • "Uten tro er det umulig å behage Gud" (Heb 11.6)
  • "Alt som ikke skjer i tro, er synd" (Rom 14.23)

På den tiden trodde de at syke hadde gjort noe galt og at det var derfor de var syke. Det kan tenkes at denne mannen hadde mer behov for tilgivelse enn helbredelse. Han trengte å høre "dine synder er tilgitt". Men Jesus ga ham både tilgivelse og helbredelse.

Jeg liker det med at "dine synder er tilgitt" - særlig i grunnteksten. I dagligtalen blir dette med synd og tilgivelse noe rare greier, men i grunnteksten så synes jeg det høres flott ut.

"Synd" (amartia) betyr feil eller å bomme på målet, mens "tilgi" (afiemi) betyr å sende vekk, frigi og gi slipp på.

Ofte så bommer jeg på målet. Jeg får ikke alltid til det jeg vil i livet mitt. Det å gi slipp på den ergelsen som følger, er ofte en utfordring. Det er lett å irritere seg over feilene en har gjort. Men Jesus kan gjøre oss fri på alle områder i livet. :-)

lørdag 21. januar 2012

Den spedalske mannen (Mark 1,40-45)

"Om du vil, kan du gjøre meg ren!" (v.40)
Spedalske ble regnet som urene. Kanskje det er derfor den spedalske ikke ba om å bli helbredet (terapevo), men ren/renset (katariso).

Det var mange hindringer:
  • Spedalske var ikke blitt helbredet siden Na'aman (såvidt vi vet). Var det mulig?
  • Spedalskhet ble regnet som en forbannelse fra Gud. Ville Jesus hjelpe denne mannen?
  • Spedalske skulle holde seg vekk fra folk. Hvordan skulle denne spedalske komme nær Jesus?

Noe jeg synes er så flott i denne historien, er at den spedalske ikke fokuserte på hindringene, men kom til Jesus i tro. Og han lot det være opp til Jesus hvordan han ville svare.

Jesus ville være noe mer enn en omreisende mirakelmann og ba mannen tie.

Vi kan også alltid komme til Jesus. Uansett hva det gjelder. Vi trenger ikke bry oss om hindringene eller hva Jesus vil svare. Det er hans ansvarsområde.

tirsdag 10. januar 2012

Jesus ber og forkynner (Mark 1,35-39)

"Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der." (v. 35)
Det er tidlig søndag morgen i Kapernaum. Svært tidlig. Solen stod opp ca. 5:00 og de første solstrålene skinte fra ca. 3:30 tidlig om sommeren i Kapernaum. Uttrykket "tidlig om morgenen" (proi) ble brukt om siste nattevakt som varte fra 3:00 til 6:00.

Så tidlig er det sjelden jeg ber. Jeg er ingen morgenfugl selv om jeg ønsker det. I mange år har dette verset plaget meg litt. Jeg ønsker at Jesus skal være mitt forbilde, men her klarer jeg ikke å følge ham. Uansett hvor mye jeg prøver klarer jeg ikke å stå tidlig opp for å ha en stille stund med Jesus. Jeg bare sovner igjen når jeg prøver.

Men nå har jeg kommet frem til to ting:
  1. Å ha en stille stund er viktigere enn å ha den om morgenen. Vi er skapt forskjellig og morgenen er absolutt ikke det beste tidspunkt for meg.
  2. Jeg tror ikke Jesus ba så tidlig hver eneste dag. Det lå noe spesielt i tankene hans denne morgenen. Han var i begynnelsen av sin gjerning, veien skulle stakes ut og disiplene skulle snart velges. Også jeg har behov for spesiell bønn iblant - men jeg tar den gjerne i de sene nattetimer.

Jeg liker forresten det greske ordet for å be (proseuchomai). "Pros" betyr "med" og "euchomai" betyr "be/ønske/forespørsmål". Dermed blir "proseuchomai" å "be med". Altså å be sammen med Herren eller samhandle, dvs. å bytte ut menneskelige ønsker med hans guddommelige.

Jeg ber altså ikke alene, jeg ber sammen med Gud.

Og så undrer det meg: Jesus ba! Hvorfor trengte han det? Han var jo allerede Gud. Jeg tror han gjorde det av to grunner:

  1. Han ga oss et eksempel
  2. Han trengte det

Disiplene lette etter ham, men han trengte å være hos sin Far.

onsdag 4. januar 2012

En dag i Kapernaum (Mark 1,21-34)

"De [folket] var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde." (v.22)
Jesus lærte folk i synagogen på sabbaten. Også de skriftlærde lærte folket i synagogen på sabbaten. Men det var likevel en forskjell. Jesus lærte med myndighet.

Det greske ordet for myndighet (exiousian) betyr også makt til å handle, vekt, autoritet, innflytelse og delegert styrke. Jesus lærte ikke bare bort tomme fraser, men han hadde autoritet og stod for det han sa med hele sitt vesen. Jeg liker særlig uttrykket "delegert styrke".

Folket ble slått av undring, dvs. helt målløse, forbløffet, forundret, ja det greske ordet kan også stå for slått av panikk. Kanskje de plutselig så at det han sa, angikk dem. At de ikke lengere kunne holde det på avstand.

Men Jesus gjorde mer denne sabbaten i Kapernaum. Han drev ut en ond ånd. Det ville de skriftlærde aldri gjort om de så kunne. Den type arbeid passet seg ikke på sabbaten ifølge deres regler.

Jeg ser på sabbaten som et privilegium. En dag da jeg slipper å arbeide og som Gud har satt spesielt til side for å være sammen med oss. De skriftlærde hadde gjort sabbaten til en belastning. Og folket fulgte dem i frykt. Etter å ha vært i synagogen, gikk Jesus hjem til Peter der hans svigermor lå syk. Han helbredet henne. Men først etter solnedgang (da sabbaten var ferdig) kom folk til ham for å bli helbredet. Folket var kuet under både sykdom og regler. Jesus tilbød frigjørelse.

søndag 1. januar 2012

De første disiplene (Mark 1,14-20)

"Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!" (v.15)
I dette verset har jeg funnet mye moro i den greske grunnteksten. "Tiden" (kairos) kan også oversettes "mulighet", mens "er kommet" (plero) kan oggså oversettes "fullføre"/"gjøre komplett"/"er inne".

Da Jesus helt i begynnelsen av sin gjerning forkynte at: "Tiden er kommet", var det altså i betydningen: "Muligheten er komplett". Det var ikke noe bedre tidspunkt for Jesus å komme til jorden på. Muligheten var ideell.

"Rike" (basilaia) kan også oversettes "kongedømme"/"autoritet"/"suverenitet", mens "er nær" (eggizo) kan også oversettes "bringe nær"/"nærme seg"/"dratt nær". Guds rike var med andre ord nær. Gjennom Jesus var Guds suverenitet dratt nær jorden.

Uttrykket "Vend om" (metanoeo) har jeg ofte lurt litt på. Hva betyr det egentlig å vende om? "Vend om" (metanoeo) kan også oversettes "endre mening"/"tenk en gang til" og det forklarer litt for meg. Jeg oppfordres altså til å tenke en gang til gjennom mine oppfatninger på jakt etter oppfatninger som ikke bygger på sannhet. Og er det noe jeg virkelig har fått erfare i mitt kristenliv, så er det dette. Min oppfatning er ikke skrevet i stein, men hele tiden i utvikling. Det er det som gjør kristenlivet spennende. Når jeg tror jeg har taket på det, så er jeg egentlig bare et skritt nærmere.

Tro er tillit og evangeliet er gode nyheter.
"Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!" (v. 15)
Bilde: Jesus kaller de første disiplene (flanellograf satt opp av min datter.)