"Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." (v.17)Jesu misjon var å kalle syndere. Enkelt og greit.
Men jeg tror det ligger mer i disse versene. Jesus kalte tolleren Levi og spiste hjemme hos ham. De skriftlærde kritiserte at Jesus spiste blant tollere og syndere. I stedet for å diskutere de faktiske forhold svarte Jesus at han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere.
Jeg undres på hva de skriftlærde tenkte om dette svaret. Så de på seg selv som rettferdige? Eller følte de seg truffet?
"Ser du en mann som tror han er vis, er det større håp for dåren enn for ham."Vi kan først få hjelp når vi innser at vi ikke strekker til. Når vi opplever at vi ikke er "gode nok", bør det trekke oss til Jesus. Jeg må innrømme at jeg i mange år følte at jeg ikke var "god nok", men det er jo det som er hele poenget. Og det er utrolig herlig å hvile i at Gud strekker til for meg. Det betyr ikke at jeg ikke skal prøve, men at Gud fortsetter der jeg slipper.
(Ord 26,12)
Men det ligger enda mer i disse versene. Jesus bruker en liten sammenligning:
Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
- Rettferdige sammenlignes med friske
- Syndere sammenlignes med syke
- Legen sammenlignes med Jesus
Altså, det er ikke de rettferdige som trenger Jesus, men syndere.
De skriftlærde likte sannsynligvis ikke det at Jesus sammenlignet seg selv med en lege som kunne gjøre syndere rettferdige. Men jeg liker det. Jeg liker det svært godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar