søndag 24. mars 2013

Jesus helbreder en gutt med en ond ånd (Mark 9,14-29)

"«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»" (v. 23)
Jeg har aldri sett en som er besatt av en ond ånd. Jeg har hørt misjonærer fortelle om det, men aldri sett det selv. Og det er jeg egentlig glad for.

Gutten i denne historien var besatt av en ond ånd. Noen sier at det høres ut som om han hadde et epileptisk anfall. Uansett hva det var, hadde han det ikke godt. Gutten mistet kontroll over kroppen, han stivnet, frådet og skar tenner. Faren var bekymret og tok ham med til Jesus. Som mor, kan jeg lett sette meg i farens sted. Når barna har det vondt, verker det dypt inne meg og jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å hjelpe dem.

Jesus var ikke der da faren kom med gutten sin. De snakket med disiplene. De prøvde, men klarte ikke å hjelpe dem. De skriftlærde ga seg til å diskutere og anklage disiplene. Folkemengden økte og jeg forestiller meg at farens hjerte sank i takt med at han mistet motet.

Så kom Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men ofte kommer han først når alt håp ser ut til å være ute. Når vi har prøvd alt annet først. Jesus brydde seg om gutten og faren. Faren ba pent for sønnen sin:
"Om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!" (v. 22)
Sønnens smerte var farens smerte. Hjelp oss!
"«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»" (v. 23)
Her er grunnteksten sterk. Veldig sterk. "mulig for meg" kommer av gresk dyne som innebærer gudommelig kraft. Faren var helt tydelig på at gutten bare kunne hjelpes med guddommelig kraft. Og Jesus bekrefter det ved å gjenta det samme uttrykket. "Alt" kommer av gresk panta og innebærer absolutt alt uten unntak. "Tro" kommer av gresk pistos som betyr tro, overbevisning, tillit og trofasthet. Tro er mer enn teoretisk overbevisning. Tro er å leve med og stole på Gud.

Når man stoler på Gud og lever med Ham er absolutt alt mulig ved Guds hjelp. Alt.

Jeg elsker farens svar:
"«Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»" (v. 24)
Faren grep tak i det lille av tro han hadde igjen og Jesus hjalp ham.

Disiplene forstod ikke hvorfor de ikke kunne drive den onde ånden ut. Da de ble alene forklarte Jesus at dette slaget kan man bare drive ut ved bønn og faste. Grunnteksten innebærer mer enn en tilfeldig bønn der og da, nemlig et liv i bønn. En bønns som er en naturlig måte å leve på.

mandag 18. mars 2013

Om å lese Bibelen

Bibelen er overraskende aktuell for meg og min hverdag, men det var først da jeg fikk ordene ut av kirken og stuen hjemme. Selvsagt skal Bibelen leses i kirken og hjemme, men det kan være lurt å lese den andre steder også.

Det finnes mange måter å lese Bibelen på. Det gjelder å finne en måte som fungerer for en selv. Her er noen av måtene  jeg har brukt:
  • Dybdestudier av små avsnitt eller utvalgt tema
    • Se på grunnteksten
    • Finn ut hovedpoenget
    • Les Bibelkommentarer
    • Les tekstene i sammenheng
  • Les flere kapitler/hele bøker som om de var en roman
  • Lytt til lydbok på mobilen (f.eks. 2011-versjonen)
    • Mens du vasker opp, rydder i huset, er på reise, går tur, trener, driver på med håndarbeid...
  • Følg noen leseplaner på en Bibelapp 
  • Les Bibelen i naturen
  • Les/lytt til samme bok/avsnitt hver dag i en periode
    • Utrolig spennende!
  • Lær utenat vers/kapitler fra Bibelen
    • Ved å skrive opp første bokstav i hvert ord, kan man lære ganske lange avsnitt utenat
    • App'en Remember me er helt super!
Særlig det å lære Bibelvers utenat har åpnet nye muligheter for meg. Det er noe med det å bli ordentlig godt kjent med ordene. :-)

En litt morsom vri er når jeg er i svømmehallen. Jeg prøver å svømme 1000m hver uke, men jeg har aldri blitt helt god på det å telle antall baner. Det går litt kluss rundt 6-700m. Nå har jeg begynt å lære meg noen kapitler utenat. Når jeg begynner, siterer jeg Sal 1. Når jeg har svømt 100m, siterer jeg Sal 23. Når jeg har svømt 200m, siterer jeg Sal 121. Når jeg har svømt 300m, siterer jeg Ef 3. Og deretter begynner jeg forfra. Tror jeg må lære meg noen flere kapitler...

fredag 1. mars 2013

Disiplene får se Jesu herlighet (Mark 9,1-13)

"Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»" (v. 13)
Peter, Jakob og Johannes ble med Jesus opp på et høyt fjell der de kunne være alene. Der ble Jesus forvandlet. Disiplene fikk se klærne hans bli skinnen de hvite. Moses og Elia snakket med Jesus

I Lukas står det at disiplene hadde sovnet og at da de våknet stod Moses og Elia der. Jeg elsker Peters reaksjon:
"«Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»" (v. 5)

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde vært med opp på fjellet. Jesus var der sannsynligvis for å be. Og disiplene hadde sovnet. Jeg hadde sikkert også sovnet. Det er som om at søvnen er ekstra sterk når jeg ber. Men Jesus holdt ut. Jeg tror han ba om styrke til å holde ut det som lå foran ham. Som svar, kom Moses og Elia. De snakket sammen om det som skulle skje med Jesus. 

Og så våknet disiplene. Peter er jordnær. Han visste ikke helt hva han skulle si, men syntes kanskje det var for ille at disse to herrene ikke hadde noe sted å bo. Disiplene hadde ikke helt skjønt dette med at Jesus skulle dø. Nå fikk de se Jesu herlighet og det de trodde var starten på et jordisk rike. Klart at herrene måtte ha et sted å bo.

Men Guds planer er ikke våre. Gud tenker på så mye mer enn oss.  Noen hytter ville ikke gjøre noen nytte. Det slår meg at jeg også henger meg opp i ting som overhodet ikke er relevant for Guds plan...

Men det vakreste i historien, er når Gud oppmuntrer sin sønn. Det skjedde bare tre ganger såvidt vi vet: Etter at Jesus ble døpt, her på fjellet og i hagen når Jesus gråt rett før han ble tatt til fange. Jeg tror at Guds hjerte verket etter å oppmuntre sin sønn. På samme måte verker han etter oss. Men akkurat som oss, måtte Jesus oppleve den vonde adskillelsen.

Samtidig ligger det et budskap til oss der: Hør på det Jesus sier! Rett etterpå prøvde Jesus igjen å forklare disiplene hva som skulle skje ham. De hadde nettopp sett ett glimt av Jesu guddommelighet. At han skulle lide og dø, var langt fra deres tanker. Men Guds planer, er ikke våre. Hvordan reagerer vi på det?