Jesus taler på ny om sin død og oppstandelse (Mark 9,30-32)

"De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å undervise disiplene sine."

Noe som imponerer meg er at Jesus tenkte fremover på tross av behovene rundt ham. Han visste at i byene gjennom Galilea var det mange som trengte ham både som helbreder og forkynner. Likevel la han veien utenom de byene for å unngå at folk fikk vite at han var der. Han trengte tid til å undervise disiplene sine og han tok seg tid til det.

En taler jeg hørte sa at vi ofte deler gjøremål inn i fire grupper:

1. Det som er viktig og haster
2. Det som er viktig, men ikke haster
3. Det som haster, men ikke er viktig
4. Det som verken er viktig eller haster

Ofte prioriterer vi det som haster fremfor det som er viktig. Men Jesus tok noen tøffe valg og prioriterte det som var viktig.

Uten at disiplene skjønte at han var født som menneske, for å dø, ville de ikke være i stand til å fortsette det arbeidet han hadde begynt. Disiplene slet med å forstå at deres leder skulle bli slått i hjel. De slet også med å forstå at han skulle stå opp igjen.

Jeg vet ikke hva jeg hadde slitt mest med å forstå, men jeg er glad Jesus tok seg tid til å prøve å forklare det selv om det sikkert var mye annet han kunne brukt tiden sin på.

Og så lurer jeg på om jeg tar meg tid til det som er viktig, eller om jeg bare haster videre til neste gjøremål som kanskje ikke er så viktig i den store sammenhengen.

Jesus helbreder en gutt med en ond ånd (Mark 9,14-29)

"«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»" (v. 23)

Jeg har aldri sett en som er besatt av en ond ånd. Jeg har hørt misjonærer fortelle om det, men aldri sett det selv. Og det er jeg egentlig glad for.

Gutten i denne historien var besatt av en ond ånd. Noen sier at det høres ut som om han hadde et epileptisk anfall. Uansett hva det var, hadde han det ikke godt. Gutten mistet kontroll over kroppen, han stivnet, frådet og skar tenner. Faren var bekymret og tok ham med til Jesus. Som mor, kan jeg lett sette meg i farens sted. Når barna har det vondt, verker det dypt inne meg og jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å hjelpe dem.

Jesus var ikke der da faren kom med gutten sin. De snakket med disiplene. De prøvde, men klarte ikke å hjelpe dem. De skriftlærde ga seg til å diskutere og anklage disiplene. Folkemengden økte og jeg forestiller meg at farens hjerte sank i takt med at han mistet motet.

Så kom Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men ofte kommer han først når alt håp ser ut til å være ute. Når vi har prøvd alt annet først. Jesus brydde seg om gutten og faren. Faren ba pent for sønnen sin:

"Om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!" (v. 22)

Sønnens smerte var farens smerte. Hjelp oss!

"«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»" (v. 23)

Her er grunnteksten sterk. Veldig sterk. "mulig for meg" kommer av gresk dyne som innebærer gudommelig kraft. Faren var helt tydelig på at gutten bare kunne hjelpes med guddommelig kraft. Og Jesus bekrefter det ved å gjenta det samme uttrykket. "Alt" kommer av gresk panta og innebærer absolutt alt uten unntak. "Tro" kommer av gresk pistos som betyr tro, overbevisning, tillit og trofasthet. Tro er mer enn teoretisk overbevisning. Tro er å leve med og stole på Gud.

Når man stoler på Gud og lever med Ham er absolutt alt mulig ved Guds hjelp. Alt.

Jeg elsker farens svar:

"«Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»" (v. 24)

Faren grep tak i det lille av tro han hadde igjen og Jesus hjalp ham.

Disiplene forstod ikke hvorfor de ikke kunne drive den onde ånden ut. Da de ble alene forklarte Jesus at dette slaget kan man bare drive ut ved bønn og faste. Grunnteksten innebærer mer enn en tilfeldig bønn der og da, nemlig et liv i bønn. En bønns som er en naturlig måte å leve på.

Om å lese Bibelen

Bibelen er overraskende aktuell for meg og min hverdag, men det var først da jeg fikk ordene ut av kirken og stuen hjemme. Selvsagt skal Bibelen leses i kirken og hjemme, men det kan være lurt å lese den andre steder også.

Det finnes mange måter å lese Bibelen på. Det gjelder å finne en måte som fungerer for en selv. Her er noen av måtene  jeg har brukt:

• Dybdestudier av små avsnitt eller utvalgt tema
• Se på grunnteksten
• Finn ut hovedpoenget
• Les Bibelkommentarer
• Les tekstene i sammenheng
• Les flere kapitler/hele bøker som om de var en roman
• Lytt til lydbok på mobilen (f.eks. 2011-versjonen)
• Mens du vasker opp, rydder i huset, er på reise, går tur, trener, driver på med håndarbeid...
• Følg noen leseplaner på en Bibelapp 
• Youversion er et godt alternativ
• Les Bibelen i naturen
• Det finnes en egen friluftsversjon av Bibelen
• Les/lytt til samme bok/avsnitt hver dag i en periode
• Utrolig spennende!
• Lær utenat vers/kapitler fra Bibelen
• Ved å skrive opp første bokstav i hvert ord, kan man lære ganske lange avsnitt utenat
• App'en Remember me er helt super!

Særlig det å lære Bibelvers utenat har åpnet nye muligheter for meg. Det er noe med det å bli ordentlig godt kjent med ordene. :-)

En litt morsom vri er når jeg er i svømmehallen. Jeg prøver å svømme 1000m hver uke, men jeg har aldri blitt helt god på det å telle antall baner. Det går litt kluss rundt 6-700m. Nå har jeg begynt å lære meg noen kapitler utenat. Når jeg begynner, siterer jeg Sal 1. Når jeg har svømt 100m, siterer jeg Sal 23. Når jeg har svømt 200m, siterer jeg Sal 121. Når jeg har svømt 300m, siterer jeg Ef 3. Og deretter begynner jeg forfra. Tror jeg må lære meg noen flere kapitler...

Disiplene får se Jesu herlighet (Mark 9,1-13)

"Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»" (v. 13)

Peter, Jakob og Johannes ble med Jesus opp på et høyt fjell der de kunne være alene. Der ble Jesus forvandlet. Disiplene fikk se klærne hans bli skinnen de hvite. Moses og Elia snakket med Jesus

I Lukas står det at disiplene hadde sovnet og at da de våknet stod Moses og Elia der. Jeg elsker Peters reaksjon:

"«Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»" (v. 5)

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde vært med opp på fjellet. Jesus var der sannsynligvis for å be. Og disiplene hadde sovnet. Jeg hadde sikkert også sovnet. Det er som om at søvnen er ekstra sterk når jeg ber. Men Jesus holdt ut. Jeg tror han ba om styrke til å holde ut det som lå foran ham. Som svar, kom Moses og Elia. De snakket sammen om det som skulle skje med Jesus. 

Og så våknet disiplene. Peter er jordnær. Han visste ikke helt hva han skulle si, men syntes kanskje det var for ille at disse to herrene ikke hadde noe sted å bo. Disiplene hadde ikke helt skjønt dette med at Jesus skulle dø. Nå fikk de se Jesu herlighet og det de trodde var starten på et jordisk rike. Klart at herrene måtte ha et sted å bo.

Men Guds planer er ikke våre. Gud tenker på så mye mer enn oss.  Noen hytter ville ikke gjøre noen nytte. Det slår meg at jeg også henger meg opp i ting som overhodet ikke er relevant for Guds plan...

Men det vakreste i historien, er når Gud oppmuntrer sin sønn. Det skjedde bare tre ganger såvidt vi vet: Etter at Jesus ble døpt, her på fjellet og i hagen når Jesus gråt rett før han ble tatt til fange. Jeg tror at Guds hjerte verket etter å oppmuntre sin sønn. På samme måte verker han etter oss. Men akkurat som oss, måtte Jesus oppleve den vonde adskillelsen.

Samtidig ligger det et budskap til oss der: Hør på det Jesus sier! Rett etterpå prøvde Jesus igjen å forklare disiplene hva som skulle skje ham. De hadde nettopp sett ett glimt av Jesu guddommelighet. At han skulle lide og dø, var langt fra deres tanker. Men Guds planer, er ikke våre. Hvordan reagerer vi på det?

Å følge etter Jesus (Mark 8,34-38)

Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (v. 34)

Dette er ikke lett!

Jesus ber oss om å sette Guds prioriteringer over våre egne. Hvis Jesus ikke hadde fornektet seg selv, ville han ikke ofret seg for oss, men Jesus hadde tillit til Guds prioriteringer, ga sin vilje til Gud og levde for Gud. Tenk hvis vi kunne følge Guds plan for oss...

Peter hadde nettopp prøvd å overtale Jesus til å ikke følge Guds plan. Men Jesus var villig til å følge Guds vilje om det enn skulle bety døden. De som ble dømt til korsfestelse, måtte selv bære sitt kors frem til retterstedet. Jesus var villig og oppfordret alle sine etterfølgere til å bli like villige. Det handler om en innstilling og en tillit til Gud.

Den som vil berge sitt liv i denne verden, vil miste det evige liv. Den som er villig til å følge Guds vilje - uansett hvor det bærer - vil berge sitt evige liv. Det er tillit!

Hvis en svært god venn sier: "Jeg vil anbefale deg å gjøre dette selv om det er ubehagelig, fordi jeg vet hva som skjer hvis du ikke gjør det." Så tror jeg at jeg ville gjort det. Ikke av tvang, men av tillit til min venn. Vennskap er bygd på tillit. Uten tillit, sliter vennskapet. Og uten at vi har tillit til Gud, kan han ikke frelse oss. Vi har rett og slett ikke noe vennskap med ham uten tillit.

Jeg vil forferdelig gjerne ha mine barns tillit! Og jeg tror Gud  lengter etter vår tillit.

Jesus taler om sin død og oppstandelse (Mark 8,31-33)

Jesus begynte å lære dem: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» (v. 31-33)

Det var ingen annen måte å frelse menneskene på, enn at Guds Sønn måtte lide, bli forkastet, slått i hjel og så stå opp igjen. Jesus måtte lide. Jødene den gang trodde at Menneskesønnen skulle komme med pomp og prakt for å lede et suksessfullt opprør mot romerne. Selv om Jesus gang på gang fortalte hva hans oppdrag var, forstod de det ikke.

Noen ganger lurer jeg på om jeg forstår. Å være kristen handler om suksess, men ikke på den måten vi vanligvis tenker på suksess. Det handler ikke om suksess når det gjelder penger, status og helse, men om frelse, fred og tillit.

Peter likte ikke det Jesus sa: "Gud fri deg, Herre! Det må aldri hende deg." (Matt 16,22)

Noen ganger sier jeg noe lignende til mine kristne venner. "Sånt må ikke skje deg - du har jo levd hele livet ditt med Gud." Jeg tror at Gud aldri - aldri - sender ulykke mot noen. Ingenting ondt kan komme fra Gud. Men nå lever vi i denne verden. Og her regjerer den onde. Det blåser harde vinder rundt oss. Trær som gradvis utsettes for sterke vindere, vokser seg sterke. Trær står i skyggen av andre trær, faller når de andre trærne ikke er der lengre. De er ikke vant til å bli utsatt for sterke vinder og tåler det ikke. Kanskje trærne og vi må utsettes for motgang for å kunne bli stående? Jeg vet ikke. Men jeg vet at det er aldri Gud som sender det onde!

Jesus skjønte at hvis han begynte å søke det beste for seg selv, ville han aldri klare å fullføre Guds plan. Guds plan er mye mer langsiktig enn våre og gjelder mange flere enn bare en person.

Kristenlivet handler ikke om ytre pomp og prakt, men om noe som er mye mer verdifullt enn alle pengene på hele jorden. I alle fall i mine øyne.

Peters bekjennelse (Mark 8,27-30)

«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» (v. 29)

Mens de gikk på veien, spurte Jesus disiplene sine hvem folk sa han var. Folk sa han var døperen Johannes, Elia eller en av profetene. 

• Johannes døperen var blitt fengslet og halshugget av Herodes. Johannes hadde hatt et kort, men effektivt virke som gjorde inntrykk på folk. Han var sendt for å gjøre veien klar for Jesus.
• Jødene trodde at profeten Elia som ble tatt opp til himmelen, ville komme igjen i de siste tider og få mennesker til å vende om (Mal 4,5). Elia var en stor profet som mange forbinder med Karmel-fjellet.
• I gamle tider var det profetene som var Guds talerør. Profetene ble ikke alltid verdsatt av folket, men de hadde en viktig oppgave.

Selv om disse personene var viktige pesoner, så var de personer. Bare Guds sønn kunne gjøre den oppgaven Jesus var kommet for å gjøre på Golgata.

Disiplene hadde fulgt Jesus. De hadde sett og de trodde. Jesus var en stor lærer og en god mann, men han var så mye mer. Han påstod at han var Guds Sønn. Enten var han Guds Sønn eller så var han det ikke. En som påstod noe sånt og også oppmuntret andre til å tro at han var verdens frelser, uten å være det, er ikke verd noe oppmerksomhet. Jesus fra Nasaret var enten den han påstod han var, eller så var han verdens største bedrager.

Peter var ikke i tvil. Jesus var Messias, verdens frelser, Guds Sønn.

Hvem tror du han var?

Jeg er enig med Peter.