"For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg frem fo rå få røre ved ham." (v. 10)Det var mange mennesker. Faktisk så mange at det må understrekes tre ganger i like mange vers:
- "... en mengde mennesker ..." (v. 7)
- "... store mengder ..." (v. 8)
- "... folkemengden ..." (v. 9)
Folkemengden trengte seg frem, ikke uforskammet, men ivirge. Er vi like ivrige? De hadde behov. Har vi behov?
De onde åndene:
- så ham
- kastet seg ned for ham
- ropte: "Du er Guds sønn!"
Gjorde de dette for å antyde at Jesus var deres leder? I så fall er Jesu avvisning viktig: "Han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre dette kjent." (v. 12)
Hvem er vår leder? Og hvordan gjør vi det kjent?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar