Jesu sanne familie (Mark 3,31-35)

"Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor." (v. 35)

Dette er et av versene som undrer meg når jeg begynner å fatte dybden av dem. Jesus er verdens frelser og Guds sønn. Han er alle kristnes store forbilde. Han er klokere enn jeg noen gang kan drømme om å bli. Han var mer utholdende i fristelser enn jeg kan klare å forestille meg.

Og likevel vil han bli assosiert med deg og meg.

For meg er det uforståelig.

"Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord." (Ef 3,14-15)

Det er Gud som fant på dette med familie. En familie som fungerer godt, er en stor velsignelse og en gave jeg skulle ønske alle fikk ta del i.

"Båndene som binder kristne til deres himmelske Far og hverandre er sterkere og mer utholdende enn blodsbånd." (SDA bibelkommentar)

Selv har jeg sterke bånd til min familie. Til min kristne familie har jeg også bånd, men de er annerledes. Fortsatt sterke, men bygd på noe annet. Det er noe herlig i det å besøke trosfeller i andre land. Selv om jeg ikke forstår hva de sier, opplever jeg et fellesskap.

Merk forresten at det står: "Den som gjør Guds vilje..." og ikke "Den som hører/kan/vet om Guds vilje..." Her er det lett å bedra seg selv.

"Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv." (Jak 1,22)

Jesu makt over onde ånder (Mark 3,20-30)

"Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans." (v.27)

Satan er denne verdens fyrste. De skriftlærde beskyldte Jesus for å få hjelp fra Satan. Når Jesus drev ut onde ånder, stjal han noen fra Satans makt. For å få det til måtte han først binde Satan og dermed måtte han være sterkere enn den sterke.

"Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd." (v. 28-29)

Samvittigheten er Guds øye i menneskets hjerte. Det hender at samvittigheten er på avveie, men en godt opplært samvittighet er et gode.

En bibelkommentar sier at den mest mislykkede person er den som stadig plages av sin egen samvittighet. Han har to valg:

1. Overgi seg til Guds kraft
2. Overhør samvittigheten til den blir sløv

En aktiv samvittigheten vitner om at Den Hellige Ånd er virksom. Alt kan tilgis, bortsett fra synd mot Den Hellige Ånd. Å spotte Den Hellige Ånd er å gang på gang på gang avvise hver lille spire av tro til man blir helt kald og likegyldig. Hvis du frykter at du har syndet mot Den Hellige Ånd, er Den Hellige Ånd fortsatt virksom og du kan fortsatt tilgis.

Gud vil gjerne tilgi. Følger det vi lyset vi får, eller overser vi det i håp om at samvittigheten vår skal gi opp?

Jesus kaller de tolv apostler (Mark 3,13-19)

"Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham." (v. 13)

Dette er historien om Jesu initiativ og disiplenes respons.

Jeg synes den er vakker.

Det greske ordet for "kalle til seg" (proskaleo) kan også bety invitere. De tolv ble invitert til å følge Jesus.

Det greske ordet for "han ville" (telo) kan også bety begjære/ønske/vil det beste fordi noen er klare og villige til å handle. Ordet er ofte brukt når Gud involverer troende i sitt beste tilbud og ønsker å initiere sin tro i dem for å styrke dem via sitt nærvær. Dette var ingen egoistisk invitasjon, men et guddommelig ønske om å involvere mennesker i Guds verk. Et ønske som forutsetter villige mennesker.

"Ingen av de 12 ble valgt ut fra perfekt karakter eller evner. Kristus valgte menn som var villige og i stand til å lære, som kunne endre karakter. Alle hadde seriøse feil da de ble kalt. (...) Kristus tar mennesker der de er og - hvis de er villige og mottagelige - former Han dem til det Han ønsker de skal være. Han salver menn og kvinner til ansvarsoppgaver, ikke fordi Han synes de er helt klare til å takle kravene disse oppgavene medøfrer, men ved å lese hjertene deres, ser han latente muligheter som under Hans veiledning kan oppmuntres og utvikles til Hans ære og til fordel for Hans rike." (SDA Bibelkommentar)

Derfor synes jeg denne historien er vakker.

Folket strømmer til (Mark 3,7-12)

"For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg frem fo rå få røre ved ham." (v. 10)

Det var mange mennesker. Faktisk så mange at det må understrekes tre ganger i like mange vers:

• "... en mengde mennesker ..." (v. 7)
  
• "... store mengder ..." (v. 8)
  
• "... folkemengden ..." (v. 9)

Folkemengden trengte seg frem, ikke uforskammet, men ivirge. Er vi like ivrige? De hadde behov. Har vi behov?

De onde åndene:

1. så ham
2. kastet seg ned for ham
3. ropte: "Du er Guds sønn!"

Gjorde de dette for å antyde at Jesus var deres leder? I så fall er Jesu avvisning viktig: "Han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre dette kjent." (v. 12)

Hvem er vår leder? Og hvordan gjør vi det kjent?

En vissen hånd på sabbaten (Mark 3,1-6)

"Så spurte han dem: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv? Men de tidde." (v. 4)

Jesus gikk inn i en synagoge. Der var det en mann med en vissen hånd. Fariseerne ventet for å se hva Jesus ville gjøre. At de tidde etter Jesu spørsmål vitner om at de hadde fått se det de trengte for å dømme ham etter sine lover.

Jesus spurte egentlig om hensikten med sabbaten, ikke om det fantes et forbud. Da fariseerne tidde, ble han "harm og bedrøvet over deres harde hjerter" (v. 5).

Harm:

• Eneste harme uten synd, er harme mot synd. Gud er harm på synden, men elsker synderen.

Bedrøvet:

• Jesus sørget over hvordan Gud ble fremstilt av fariseerne og hvilket effekt det hadde både på dem og alle som fulgte dem.

Jesus helbredet den visne hånden. Han var ikke kuet av fariseerne og hva andre mente om ham. Han var ekte og pålitelig. Alltid.

Jesus og sabbaten (Mark 2,23-28)

"Sabbaten ble til for menneskenes skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld." (v. 27)

Jødene hadde 39 typer arbeid som var forbudt å sabbaten. Disse hadde detaljerte tillegg. Jødene levde i frykt for å bryte disse reglene og sabbaten var derfor tung å bære.

Jesus pekte på sabbatens opprinnelige hensikt:

"Hvis du ... kaller sabbaten en lyst og en glede ... da skal du ha din glede i Herren." (Jes 58,13-14)

Kort sagt: Sabbaten = Lyst + Glede

• Gud skapte ikke mennesket fordi han hadde en sabbat og trengte noen til å holde den.
• Gud skapte sabbaten fordi vi trenger den.
• Fokus på at som ikke er tillatt på sabbaten, er ikke å holde sabbat hellig.
• Først når fokuset er på de positive velsgnelsene, kan sabbaten bli holdt hellig.

"Alt som trekker oss nærmere Gud, hjelper oss å forstå Guds vilje med oss og hvordan han leder oss, og leder oss til å samarbeide mer effektivt med ham i våre liv og bidrar til glede og velbehag for andre, er i sannhet ekte sabbatshelligholdelse." (SDA bibelkommentar)

Spørsmålet om faste (Mark 2,18-22)

"Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre." (v. 21)

Dette er en av de små lignelsene Jesus fortalte:

• gammelt klesplagg sammenlignes med et utslitt jødisk religiøst system
• ny og ukrympet lapp sammenlignes med Jesu lære
  

Nylig fant jeg en genser jeg husker jeg var veldig stolt av, men jeg oppdaget til min skuffelse at den nå var gammel og slitt. Opprinnelig var det jødiske religiøse systemet et godt system som speilet Gud og Guds karakter på en god måte, men opp gjennom tidene ble systemet slitt og forvridd.

Når klærne er utstitte, kastes de. Når læren er utslitt, byttes den ut.

Man kan ikke plukke litt fra Jesu lære og bruke det sammen med sin egen lære - det vil ødelegge begge deler. Vi må ta hele Jesu lære i bruk!

"Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." (2. Kor 5,17)