fredag 24. februar 2012

Jesus kaller de tolv apostler (Mark 3,13-19)

"Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham." (v. 13)
Dette er historien om Jesu initiativ og disiplenes respons.

Jeg synes den er vakker.

Det greske ordet for "kalle til seg" (proskaleo) kan også bety invitere. De tolv ble invitert til å følge Jesus.

Det greske ordet for "han ville" (telo) kan også bety begjære/ønske/vil det beste fordi noen er klare og villige til å handle. Ordet er ofte brukt når Gud involverer troende i sitt beste tilbud og ønsker å initiere sin tro i dem for å styrke dem via sitt nærvær. Dette var ingen egoistisk invitasjon, men et guddommelig ønske om å involvere mennesker i Guds verk. Et ønske som forutsetter villige mennesker.

"Ingen av de 12 ble valgt ut fra perfekt karakter eller evner. Kristus valgte menn som var villige og i stand til å lære, som kunne endre karakter. Alle hadde seriøse feil da de ble kalt. (...) Kristus tar mennesker der de er og - hvis de er villige og mottagelige - former Han dem til det Han ønsker de skal være. Han salver menn og kvinner til ansvarsoppgaver, ikke fordi Han synes de er helt klare til å takle kravene disse oppgavene medøfrer, men ved å lese hjertene deres, ser han latente muligheter som under Hans veiledning kan oppmuntres og utvikles til Hans ære og til fordel for Hans rike." (SDA Bibelkommentar)

Derfor synes jeg denne historien er vakker.

Folket strømmer til (Mark 3,7-12)

"For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg frem fo rå få røre ved ham." (v. 10)
Det var mange mennesker. Faktisk så mange at det må understrekes tre ganger i like mange vers:
  • "... en mengde mennesker ..." (v. 7)
  • "... store mengder ..." (v. 8)
  • "... folkemengden ..." (v. 9)

Folkemengden trengte seg frem, ikke uforskammet, men ivirge. Er vi like ivrige? De hadde behov. Har vi behov?

De onde åndene:

  1. så ham
  2. kastet seg ned for ham
  3. ropte: "Du er Guds sønn!"

Gjorde de dette for å antyde at Jesus var deres leder? I så fall er Jesu avvisning viktig: "Han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre dette kjent." (v. 12)

Hvem er vår leder? Og hvordan gjør vi det kjent?

mandag 6. februar 2012

En vissen hånd på sabbaten (Mark 3,1-6)

"Så spurte han dem: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv? Men de tidde." (v. 4)
Jesus gikk inn i en synagoge. Der var det en mann med en vissen hånd. Fariseerne ventet for å se hva Jesus ville gjøre. At de tidde etter Jesu spørsmål vitner om at de hadde fått se det de trengte for å dømme ham etter sine lover.

Jesus spurte egentlig om hensikten med sabbaten, ikke om det fantes et forbud. Da fariseerne tidde, ble han "harm og bedrøvet over deres harde hjerter" (v. 5).

Harm:
  • Eneste harme uten synd, er harme mot synd. Gud er harm på synden, men elsker synderen.
Bedrøvet:
  • Jesus sørget over hvordan Gud ble fremstilt av fariseerne og hvilket effekt det hadde både på dem og alle som fulgte dem.

Jesus helbredet den visne hånden. Han var ikke kuet av fariseerne og hva andre mente om ham. Han var ekte og pålitelig. Alltid.

Jesus og sabbaten (Mark 2,23-28)

"Sabbaten ble til for menneskenes skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld." (v. 27)
Jødene hadde 39 typer arbeid som var forbudt å sabbaten. Disse hadde detaljerte tillegg. Jødene levde i frykt for å bryte disse reglene og sabbaten var derfor tung å bære.

Jesus pekte på sabbatens opprinnelige hensikt:
"Hvis du ... kaller sabbaten en lyst og en glede ... da skal du ha din glede i Herren." (Jes 58,13-14)
Kort sagt: Sabbaten = Lyst + Glede
  • Gud skapte ikke mennesket fordi han hadde en sabbat og trengte noen til å holde den.
  • Gud skapte sabbaten fordi vi trenger den.
  • Fokus på at som ikke er tillatt på sabbaten, er ikke å holde sabbat hellig.
  • Først når fokuset er på de positive velsgnelsene, kan sabbaten bli holdt hellig.
"Alt som trekker oss nærmere Gud, hjelper oss å forstå Guds vilje med oss og hvordan han leder oss, og leder oss til å samarbeide mer effektivt med ham i våre liv og bidrar til glede og velbehag for andre, er i sannhet ekte sabbatshelligholdelse." (SDA bibelkommentar)

Spørsmålet om faste (Mark 2,18-22)

"Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre." (v. 21)
Dette er en av de små lignelsene Jesus fortalte:
  • gammelt klesplagg sammenlignes med et utslitt jødisk religiøst system
  • ny og ukrympet lapp sammenlignes med Jesu lære
Nylig fant jeg en genser jeg husker jeg var veldig stolt av, men jeg oppdaget til min skuffelse at den nå var gammel og slitt. Opprinnelig var det jødiske religiøse systemet et godt system som speilet Gud og Guds karakter på en god måte, men opp gjennom tidene ble systemet slitt og forvridd.

Når klærne er utstitte, kastes de. Når læren er utslitt, byttes den ut.

Man kan ikke plukke litt fra Jesu lære og bruke det sammen med sin egen lære - det vil ødelegge begge deler. Vi må ta hele Jesu lære i bruk!
"Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." (2. Kor 5,17)

mandag 30. januar 2012

Jesus kaller Levi (Mark 2,13-17)

"Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." (v.17)
Jesu misjon var å kalle syndere. Enkelt og greit.

Men jeg tror det ligger mer i disse versene. Jesus kalte tolleren Levi og spiste hjemme hos ham. De skriftlærde kritiserte at Jesus spiste blant tollere og syndere. I stedet for å diskutere de faktiske forhold svarte Jesus at han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere.

Jeg undres på hva de skriftlærde tenkte om dette svaret. Så de på seg selv som rettferdige? Eller følte de seg truffet?

"Ser du en mann som tror han er vis, er det større håp for dåren enn for ham."
(Ord 26,12)
Vi kan først få hjelp når vi innser at vi ikke strekker til. Når vi opplever at vi ikke er "gode nok", bør det trekke oss til Jesus. Jeg må innrømme at jeg i mange år følte at jeg ikke var "god nok", men det er jo det som er hele poenget. Og det er utrolig herlig å hvile i at Gud strekker til for meg. Det betyr ikke at jeg ikke skal prøve, men at Gud fortsetter der jeg slipper.

Men det ligger enda mer i disse versene. Jesus bruker en liten sammenligning:

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
  • Rettferdige sammenlignes med friske
  • Syndere sammenlignes med syke
  • Legen sammenlignes med Jesus

Altså, det er ikke de rettferdige som trenger Jesus, men syndere.

De skriftlærde likte sannsynligvis ikke det at Jesus sammenlignet seg selv med en lege som kunne gjøre syndere rettferdige. Men jeg liker det. Jeg liker det svært godt.

søndag 29. januar 2012

Salmene 1 - De to veier

Jeg har alltid syntes at den første salmen er litt poetisk, men det var først nylig at jeg skjønte at den ikke bare er poetisk, men også dypere enn jeg trodde. Den handler om to veier og anbefaler den ene framfor den andre.

Først defineres den salige gjennom tre ting den salige ikke gjør og en ting den salige gjør. Salig er ikke akkurat et dagligdags ord, men ordet kan også bety glad eller heldig.

"Salig er den som:

  • ikke følger ugudelige menneskers råd
  • ikke slår inn på synderes vei
  • ikke sitter sammen med spottere
  • men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt." (v. 1-2)

Deretter fortelles hvordan både den salige og den ugudelige har det:

"Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann:

  1. det gir sin frukt i rette tid
  2. løvet visner ikke på det
  3. alt det han gjør, skal lykkes for ham.

Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden." (v. 3-4)

Disse versene har jeg fått virkelig sansen for. Den salige er lik et tre plantet ved rennende vann. Han/hun 1) lever et nyttig liv, 2) er frisk og full av energi og 3) har suksess. Som treet har røtter ned i jorden og trekker væske fra det friske vannet, er den salige rotfestet i Gud som alltid kan gi det som trenges. Agnene er døde, tørre, hjelpeløse og uten stabilitet.

På en måte er det et lite paradoks i disse versene. Det kan virke som treet er fanget, mens agnen er fri til å følge vinden. I virkeligheten er det treet som er fritt. Det vokser og bærer frukt, mens agnene er slaver av omgivelsene. Den som er rotfestet i Gud som er kilden til liv og styrke, vokser og produserer frukt. Agnene er frakoblet alt som kan gi liv og produserer ingenting. De bare flyr hvileløst omkring.

Her handler det ikke om jordisk suksess og slikt som vi mennesker gjerne måler, men om å ha et fast holdepunkt, en indre ro og en gnist som stadig fores.

Siste del handler om hvordan det går med de to:

"Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang." (v. 5-6)