Jesus taler på ny om sin død og oppstandelse (Mark 9,30-32)

"De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å undervise disiplene sine."

Noe som imponerer meg er at Jesus tenkte fremover på tross av behovene rundt ham. Han visste at i byene gjennom Galilea var det mange som trengte ham både som helbreder og forkynner. Likevel la han veien utenom de byene for å unngå at folk fikk vite at han var der. Han trengte tid til å undervise disiplene sine og han tok seg tid til det.

En taler jeg hørte sa at vi ofte deler gjøremål inn i fire grupper:

1. Det som er viktig og haster
2. Det som er viktig, men ikke haster
3. Det som haster, men ikke er viktig
4. Det som verken er viktig eller haster

Ofte prioriterer vi det som haster fremfor det som er viktig. Men Jesus tok noen tøffe valg og prioriterte det som var viktig.

Uten at disiplene skjønte at han var født som menneske, for å dø, ville de ikke være i stand til å fortsette det arbeidet han hadde begynt. Disiplene slet med å forstå at deres leder skulle bli slått i hjel. De slet også med å forstå at han skulle stå opp igjen.

Jeg vet ikke hva jeg hadde slitt mest med å forstå, men jeg er glad Jesus tok seg tid til å prøve å forklare det selv om det sikkert var mye annet han kunne brukt tiden sin på.

Og så lurer jeg på om jeg tar meg tid til det som er viktig, eller om jeg bare haster videre til neste gjøremål som kanskje ikke er så viktig i den store sammenhengen.