Jesu makt over onde ånder (Mark 3,20-30)

"Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans." (v.27)

Satan er denne verdens fyrste. De skriftlærde beskyldte Jesus for å få hjelp fra Satan. Når Jesus drev ut onde ånder, stjal han noen fra Satans makt. For å få det til måtte han først binde Satan og dermed måtte han være sterkere enn den sterke.

"Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd." (v. 28-29)

Samvittigheten er Guds øye i menneskets hjerte. Det hender at samvittigheten er på avveie, men en godt opplært samvittighet er et gode.

En bibelkommentar sier at den mest mislykkede person er den som stadig plages av sin egen samvittighet. Han har to valg:

1. Overgi seg til Guds kraft
2. Overhør samvittigheten til den blir sløv

En aktiv samvittigheten vitner om at Den Hellige Ånd er virksom. Alt kan tilgis, bortsett fra synd mot Den Hellige Ånd. Å spotte Den Hellige Ånd er å gang på gang på gang avvise hver lille spire av tro til man blir helt kald og likegyldig. Hvis du frykter at du har syndet mot Den Hellige Ånd, er Den Hellige Ånd fortsatt virksom og du kan fortsatt tilgis.

Gud vil gjerne tilgi. Følger det vi lyset vi får, eller overser vi det i håp om at samvittigheten vår skal gi opp?

Døperen Johannes står frem (Mark 1,1-8)

Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd. (v. 7-8)

Det greske ordet for å døpe (baptiso) som er brukt her, betyr å dykke under slik at vannet lukkes helt igjen over en. Jeg synes det er litt fint. At Johannes dukket folk helt under vann sier kanskje ikke så mye i seg selv, men det er et symbol. Johannes dukket folk helt under vann, men etter ham skulle Jesus komme og Jesus skulle døpe med Den hellige ånd. Den hellige ånd skal ikke bare så vidt være borti oss, men vi skal dykkes helt ned i Den hellige ånd.

Jeg har i grunnen slitt litt med Den hellige ånd. Han høres så mystisk og litt skremmende ut, men jeg tror ikke lengere at han er så mystisk og skremmende. Han er en kraft og en hjelp. Og derfor synes jeg det er flott at jeg kan få fullstendig hjelp, ikke bare skvettes litt hjelp på.

Men det er mer som fascinerer meg med denne historien. Johannes forkynte at folk skulle (1) vende om og (2) bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.

Vende om (metanoia) betyr å endre sinn, altså en endring i sitt indre. Det greske ordet brukes om å tenke en gang til. Noen ganger synes jeg at jeg tenker noe veldig smart som viser seg ikke er så lurt likevel. Å tenke en gang til i stedet for å kjøre seg fast i et gammelt spor, er et lurt råd.

Tilgivelse (aphesis) betyr å sende vekk eller å gi slipp på. Det greske ordet inneholder fullstendig tilgivelse og fullstendig ettergivelse av skyld og gjeld. Ikke bare litt her og der, men alt. I praksis må jeg si at det ikke alltid er så lett, men utrolig befriende!

Synd (amartia) er å bomme på målet, altså at vi gjorde en feil slik at vi ikke når målet. Det er altså ikke bare noen tilfeldig regler som er brutt, men en direkte årsak eller hindring til å nå målet.

Det greske ordet for sterk (ischrypos) som er brukt her, er en sterk, engasjerende og frigjørende styrke. Johannes forkynte at folk kunne bli fri fra sine synder. Det er sterkt, men Jesus er enda sterkere. Og derfor fremhevet Johannes ikke seg selv, men Jesus.

Jeg skulle gjerne hatt forståelsen til Johannes og oppleve den frigjørelsen han forkynte hver dag.

Bilde: Johannes døper (flanellograf satt opp av min datter)