Viser innlegg med etiketten synd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten synd. Vis alle innlegg

onsdag 25. januar 2012

Den lamme (Mark 2,1-12)

En gang Jesus var i Kapernaum samlet det seg så mye folk at huset han var i, ble helt fylt. En lam mann fikk hjelp av noen venner. De gikk opp på taket, laget en åpning og firte den lamme mannen ned der Jesus stod.
"Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er
tilgitt."
(v. 5)
For en tro! Ordet som er oversatt "så" (oida) betyr også å vite, bli klar over, sette pris på. At den lamme mannen ble heist ned gjennom taket, var det en tydelig troshandling som Jesus la merke til og satte pris på.

Ordet som er oversatt "tro" (gresk: pistis) betyr også overbevisning, tillit, trofasthet og overbevisning.

Jeg har merket meg noen ting når det gjelder tro:
  • Tro medfører handling. Jesus så deres tro via deres handling.
  • Tro er alltid Guds gave og ikke noe vi kan produsere på egen hånd (Rom 12.3,Ef 2.8-9, Gal 5.22)
  • Tro lar oss se Guds vilje (2. Kor 8,5-7)
  • Tro er en overbevisning vi får fra Gud (Hab 2.1)
  • Tro er mer enn en teoretisk overbevisning
  • "Uten tro er det umulig å behage Gud" (Heb 11.6)
  • "Alt som ikke skjer i tro, er synd" (Rom 14.23)

På den tiden trodde de at syke hadde gjort noe galt og at det var derfor de var syke. Det kan tenkes at denne mannen hadde mer behov for tilgivelse enn helbredelse. Han trengte å høre "dine synder er tilgitt". Men Jesus ga ham både tilgivelse og helbredelse.

Jeg liker det med at "dine synder er tilgitt" - særlig i grunnteksten. I dagligtalen blir dette med synd og tilgivelse noe rare greier, men i grunnteksten så synes jeg det høres flott ut.

"Synd" (amartia) betyr feil eller å bomme på målet, mens "tilgi" (afiemi) betyr å sende vekk, frigi og gi slipp på.

Ofte så bommer jeg på målet. Jeg får ikke alltid til det jeg vil i livet mitt. Det å gi slipp på den ergelsen som følger, er ofte en utfordring. Det er lett å irritere seg over feilene en har gjort. Men Jesus kan gjøre oss fri på alle områder i livet. :-)

torsdag 22. desember 2011

Døperen Johannes står frem (Mark 1,1-8)

Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd. (v. 7-8)
Det greske ordet for å døpe (baptiso) som er brukt her, betyr å dykke under slik at vannet lukkes helt igjen over en. Jeg synes det er litt fint. At Johannes dukket folk helt under vann sier kanskje ikke så mye i seg selv, men det er et symbol. Johannes dukket folk helt under vann, men etter ham skulle Jesus komme og Jesus skulle døpe med Den hellige ånd. Den hellige ånd skal ikke bare så vidt være borti oss, men vi skal dykkes helt ned i Den hellige ånd.
Jeg har i grunnen slitt litt med Den hellige ånd. Han høres så mystisk og litt skremmende ut, men jeg tror ikke lengere at han er så mystisk og skremmende. Han er en kraft og en hjelp. Og derfor synes jeg det er flott at jeg kan få fullstendig hjelp, ikke bare skvettes litt hjelp på.
Men det er mer som fascinerer meg med denne historien. Johannes forkynte at folk skulle (1) vende om og (2) bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.
Vende om (metanoia) betyr å endre sinn, altså en endring i sitt indre. Det greske ordet brukes om å tenke en gang til. Noen ganger synes jeg at jeg tenker noe veldig smart som viser seg ikke er så lurt likevel. Å tenke en gang til i stedet for å kjøre seg fast i et gammelt spor, er et lurt råd.
Tilgivelse (aphesis) betyr å sende vekk eller å gi slipp på. Det greske ordet inneholder fullstendig tilgivelse og fullstendig ettergivelse av skyld og gjeld. Ikke bare litt her og der, men alt. I praksis må jeg si at det ikke alltid er så lett, men utrolig befriende!
Synd (amartia) er å bomme på målet, altså at vi gjorde en feil slik at vi ikke når målet. Det er altså ikke bare noen tilfeldig regler som er brutt, men en direkte årsak eller hindring til å nå målet.
Det greske ordet for sterk (ischrypos) som er brukt her, er en sterk, engasjerende og frigjørende styrke. Johannes forkynte at folk kunne bli fri fra sine synder. Det er sterkt, men Jesus er enda sterkere. Og derfor fremhevet Johannes ikke seg selv, men Jesus.
Jeg skulle gjerne hatt forståelsen til Johannes og oppleve den frigjørelsen han forkynte hver dag.
Bilde: Johannes døper (flanellograf satt opp av min datter)