Hva som gjør et menneske urent (Mark 7,14-23)

"Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent." (v. 15)

Fariseerne og de skriftlærde hadde anklaget Jesu disipler for å spise med vanhellige hender, men Jesus svarte med å skille mellom menneskebud og Guds bud. Seremonielle handlinger gjør ikke hender eller mennesker rene. Jesus fulgte opp med denne lignelsen.

Å spise uten å ha vasket hendene rituelt, gjør ikke maten uren. Maten vi spiser, går ned i magen og ut igjen.

Det som virkelig gjør oss urene, er det som kommer fra hjertet eller tankene våre. Jesus ramset opp en liste med onde tanker: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Jeg har aldri drept noen, men jeg har for eksempel misunt og vet at det ikke fører til noe bra. Tror vi alle har noe å passe oss for her.

Jeg spurte datteren min om hvordan hun forstår vers 15. Hun tenkte litt og svarte at ingenting av det som sies mot deg, kan gjøre deg uren. Men det du selv sier, forteller noe om hvordan du er, og  det kan gjøre deg uren. Jeg synes hun har et veldig godt poeng her. Vi har ansvar for hva som kommer ut av oss.

Du kan ikke hindre fuglene i å fly over hodet ditt, men du kan hindre dem i å bygge rede i håret ditt. På samme måte kan vi ikke hindre det onde i å være rundt oss, men vi kan hindre det onde i å komme ut av oss. Heldigvis får vi hjelp til dette - uten hjelp hadde det vært umulig.

Sennepsfrøet (Mark 4,30-34)

"Guds rike er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er de tmindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre vekster." (v. 31-32)

Kornet er Guds rike. Når Guds Ord blir sådd i et menneske, kan det virke lite og ubetydelig, men når det får utvikle seg, kan det vokse til å bli noe stort og svært betydningsfylt.

Kornet ble sådd - det ble ikke til ved en tilfeldighet.

Tilhørerne så ikke på Jesus som konge eller på hans lære som viktig, men en dag vil det vise seg at det som syntes uviktig, er viktigere enn alt annet.

Merk at Jesus ikke brukte lignelser for å skjule, men å forklare. I dag virker lignelser litt uvant, men den gang var lignelser en mye brukt metode for å forklare. Jesus brukte mange lignelser med såkorn som utgangspunkt fordi det var kjent for tilhørerne. Jesus fortalte så mye som tilhørerne klarte å ta imot.

Jeg fortalte jentene om sennepsfrøet og spurte hva de trodde lignelsen kunne bety uten å fortelle dem min egen tolkning. Elleve-åringen sa at Gud kan så et frø i oss. Hvis det vannes og gjødsles, kan det vokse seg stort og bli viktig for oss.

Jeg tror hun har mye rett i det.

Lignelsen om såkornet (Mark 4,26-29)

"Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. ... Av seg selv gir jorden grøde." (v. 26 og 28)

Her beskrives tre faser i det å frelse et menneske:

1. Såfase
   Aktiv: Såmannen/Den som sprer Guds ord
2. Vekstfase
   Aktiv: Jorden/Den som fikk Guds ord bistått av Den Hellige Ånd
   
3. Høst
   Aktiv: Høstfolket/Apostlene

Såmannen kan gjødsle og kultivere mens kornet gror, men ikke få det til å gro. Dersom kornet får en sjanse, vil det spire. Men det er alltid opp til den som kornet sås i, om kornet skal få en sjanse til å spire.

"Av seg selv" kommer av det greske ordet (automatos) som betyr drevet av egne impulser, automatisk, trenger ingen ytre kraft/overtalelse for å bestemme seg eller handle.

En omvendelse kan aldri tvinges frem eller avgjøres av andre enn en selv. Det er opptil meg om jeg vil ta imot Ordet og la det vokse i meg.

Den som hører rett, skal få (Mark 4,21-25)

"Ingen ting er skjult uten at det skal frem, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen." (v. 22)

Et lys skal ikke settes under et kar eller under senga, men i en stake slik at det kan lyse opp rundt seg.

Det er to små "lys-lignelser" i evangeliene:

1. Bergprekenen: "La ditt lys skinne for alle!"
   Her har vi et individuelt ansvar for å la vårt lys skinne.
   (Matt 5,14-16, Luk 11,33-36)
2. Sannhetens lys åpenbart gjennom Jesu lære.
   Det finnes ingen mystiske eller hemmelige veier til frelse. Alt åpenbares til dem som tror og hører.
   (Mark 4,21-23, Luk 8,16-17)

Også i denne lignelsen sier Jesus:

"Den som har ører å høre med, hør!" (v. 23)

Dette er noe Jesus sier for å understreke noe viktig. Jeg tror det skal tolkes slik: "Dere som enda ikke er blitt helt sløve åndelig, dere som fortsatt har mulighet til å forstå - Hør!". Vi finner en lignende tanke i det gamle testamente:

"Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på displers vis." (Jes 50,4)

"Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget." (Jes 6,10)

Når årene blir sløve, klarer vi ikke øre mer...

I slutten av versene i Markus, står det noen små setninger som jeg lenge har hatt problemer med. Men da jeg gikk nøyere inn i dem, ga de mer mening enn jeg forventet.

"Den som har, han skal få." (v. 25 første del)

dvs. den som har et lydhørt hjerte, vil få mer.

"Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." (v. 25 siste del)

dvs. den som lukker sitt hjerte, får ikke mer fordi han ikke kan ta imot.

Neglisjerte muligheter mistes.

Lignelsen om såmannen (Mark 4,1-20)

"Hør!" sa han. "En mann gikk ut for å så. (...) Såmannen sår ordet." (v. 3 og 14)

Lignelsen om såmannen er en av mine favoritter i Bibelen. Kanskje fordi jeg alltid føler meg litt truffet av den? Jesus begynner med "Hør!" og det gjorde han gjerne når han ville si noe viktig. Og denne lignelsen inneholder mye som vi virkelig bør høre.

Uansett, dette er en av lignelsene som blir forklart og dermed er lett å forstå.

Såmannen sådde i fire områder:

1. På veien -> fuglene kom og tok kornet
   
2. På steingrunn der jordlaget var tynt -> kornet spirte raskt, men ble svidd av solen og visnet
   
3. Blant tornebusker -> spirene ble kvelt av tornebuskene
   
4. God jord -> kornet bar god frukt
   

De som hørte Jesus, må ha undret seg allerede her. Hvorfor kaste bort verdifullt korn ved å så andre steder enn i god jord? Jeg så en gang denne historien illustrert ved at en mann strødde korn på veien, i en steinur og inn i noe buskas. Det var jo åpenbart at det ikke kunne gro der, så hvorfor så der? Jeg tror Gud vil gi oss alle sjansen til å bære frukt. Det er oss det kommer an på, ikke Gud.

Jesus forklarer lignelsen for disiplene. Kornet er Guds ord. Vi er såbunnen.

1. Hvis vi ikke tar imot Guds ord, så tar den onde raskt bort Ordet straks vi hører det.
2. Hvis vi ikke lar Guds ord slå rot i oss, vil vi ble begeistret i starten, men når vi møter motstand, mister vi motet.
3. Hvis vi lar livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på andre ting bli viktigere, kveles troen.
4. Hvis vi tar imot Guds ord, lar det slå rot i oss og gir det rikelig plass i våre liv, vil vi bære god frukt.

Denne lignelsen er både advarsler og et flott løfte. Vi har frihet til å velge hvordan vi tar imot Guds Ord. Hvis vi gir Gud plass i våre liv, vil det gi frukt. For Gud gir alle sjansen.

Bilde: "Sower" - Faithimages

Spørsmålet om faste (Mark 2,18-22)

"Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre." (v. 21)

Dette er en av de små lignelsene Jesus fortalte:

• gammelt klesplagg sammenlignes med et utslitt jødisk religiøst system
• ny og ukrympet lapp sammenlignes med Jesu lære
  

Nylig fant jeg en genser jeg husker jeg var veldig stolt av, men jeg oppdaget til min skuffelse at den nå var gammel og slitt. Opprinnelig var det jødiske religiøse systemet et godt system som speilet Gud og Guds karakter på en god måte, men opp gjennom tidene ble systemet slitt og forvridd.

Når klærne er utstitte, kastes de. Når læren er utslitt, byttes den ut.

Man kan ikke plukke litt fra Jesu lære og bruke det sammen med sin egen lære - det vil ødelegge begge deler. Vi må ta hele Jesu lære i bruk!

"Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." (2. Kor 5,17)

Jesus kaller Levi (Mark 2,13-17)

"Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." (v.17)

Jesu misjon var å kalle syndere. Enkelt og greit.

Men jeg tror det ligger mer i disse versene. Jesus kalte tolleren Levi og spiste hjemme hos ham. De skriftlærde kritiserte at Jesus spiste blant tollere og syndere. I stedet for å diskutere de faktiske forhold svarte Jesus at han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere.

Jeg undres på hva de skriftlærde tenkte om dette svaret. Så de på seg selv som rettferdige? Eller følte de seg truffet?

"Ser du en mann som tror han er vis, er det større håp for dåren enn for ham."
(Ord 26,12)

Vi kan først få hjelp når vi innser at vi ikke strekker til. Når vi opplever at vi ikke er "gode nok", bør det trekke oss til Jesus. Jeg må innrømme at jeg i mange år følte at jeg ikke var "god nok", men det er jo det som er hele poenget. Og det er utrolig herlig å hvile i at Gud strekker til for meg. Det betyr ikke at jeg ikke skal prøve, men at Gud fortsetter der jeg slipper.

Men det ligger enda mer i disse versene. Jesus bruker en liten sammenligning:

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

• Rettferdige sammenlignes med friske
• Syndere sammenlignes med syke
• Legen sammenlignes med Jesus

Altså, det er ikke de rettferdige som trenger Jesus, men syndere.

De skriftlærde likte sannsynligvis ikke det at Jesus sammenlignet seg selv med en lege som kunne gjøre syndere rettferdige. Men jeg liker det. Jeg liker det svært godt.