Jesus taler på ny om sin død og oppstandelse (Mark 9,30-32)

"De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å undervise disiplene sine."

Noe som imponerer meg er at Jesus tenkte fremover på tross av behovene rundt ham. Han visste at i byene gjennom Galilea var det mange som trengte ham både som helbreder og forkynner. Likevel la han veien utenom de byene for å unngå at folk fikk vite at han var der. Han trengte tid til å undervise disiplene sine og han tok seg tid til det.

En taler jeg hørte sa at vi ofte deler gjøremål inn i fire grupper:

1. Det som er viktig og haster
2. Det som er viktig, men ikke haster
3. Det som haster, men ikke er viktig
4. Det som verken er viktig eller haster

Ofte prioriterer vi det som haster fremfor det som er viktig. Men Jesus tok noen tøffe valg og prioriterte det som var viktig.

Uten at disiplene skjønte at han var født som menneske, for å dø, ville de ikke være i stand til å fortsette det arbeidet han hadde begynt. Disiplene slet med å forstå at deres leder skulle bli slått i hjel. De slet også med å forstå at han skulle stå opp igjen.

Jeg vet ikke hva jeg hadde slitt mest med å forstå, men jeg er glad Jesus tok seg tid til å prøve å forklare det selv om det sikkert var mye annet han kunne brukt tiden sin på.

Og så lurer jeg på om jeg tar meg tid til det som er viktig, eller om jeg bare haster videre til neste gjøremål som kanskje ikke er så viktig i den store sammenhengen.

Disiplene får se Jesu herlighet (Mark 9,1-13)

"Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»" (v. 13)

Peter, Jakob og Johannes ble med Jesus opp på et høyt fjell der de kunne være alene. Der ble Jesus forvandlet. Disiplene fikk se klærne hans bli skinnen de hvite. Moses og Elia snakket med Jesus

I Lukas står det at disiplene hadde sovnet og at da de våknet stod Moses og Elia der. Jeg elsker Peters reaksjon:

"«Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»" (v. 5)

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde vært med opp på fjellet. Jesus var der sannsynligvis for å be. Og disiplene hadde sovnet. Jeg hadde sikkert også sovnet. Det er som om at søvnen er ekstra sterk når jeg ber. Men Jesus holdt ut. Jeg tror han ba om styrke til å holde ut det som lå foran ham. Som svar, kom Moses og Elia. De snakket sammen om det som skulle skje med Jesus. 

Og så våknet disiplene. Peter er jordnær. Han visste ikke helt hva han skulle si, men syntes kanskje det var for ille at disse to herrene ikke hadde noe sted å bo. Disiplene hadde ikke helt skjønt dette med at Jesus skulle dø. Nå fikk de se Jesu herlighet og det de trodde var starten på et jordisk rike. Klart at herrene måtte ha et sted å bo.

Men Guds planer er ikke våre. Gud tenker på så mye mer enn oss.  Noen hytter ville ikke gjøre noen nytte. Det slår meg at jeg også henger meg opp i ting som overhodet ikke er relevant for Guds plan...

Men det vakreste i historien, er når Gud oppmuntrer sin sønn. Det skjedde bare tre ganger såvidt vi vet: Etter at Jesus ble døpt, her på fjellet og i hagen når Jesus gråt rett før han ble tatt til fange. Jeg tror at Guds hjerte verket etter å oppmuntre sin sønn. På samme måte verker han etter oss. Men akkurat som oss, måtte Jesus oppleve den vonde adskillelsen.

Samtidig ligger det et budskap til oss der: Hør på det Jesus sier! Rett etterpå prøvde Jesus igjen å forklare disiplene hva som skulle skje ham. De hadde nettopp sett ett glimt av Jesu guddommelighet. At han skulle lide og dø, var langt fra deres tanker. Men Guds planer, er ikke våre. Hvordan reagerer vi på det?

Peters bekjennelse (Mark 8,27-30)

«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» (v. 29)

Mens de gikk på veien, spurte Jesus disiplene sine hvem folk sa han var. Folk sa han var døperen Johannes, Elia eller en av profetene. 

• Johannes døperen var blitt fengslet og halshugget av Herodes. Johannes hadde hatt et kort, men effektivt virke som gjorde inntrykk på folk. Han var sendt for å gjøre veien klar for Jesus.
• Jødene trodde at profeten Elia som ble tatt opp til himmelen, ville komme igjen i de siste tider og få mennesker til å vende om (Mal 4,5). Elia var en stor profet som mange forbinder med Karmel-fjellet.
• I gamle tider var det profetene som var Guds talerør. Profetene ble ikke alltid verdsatt av folket, men de hadde en viktig oppgave.

Selv om disse personene var viktige pesoner, så var de personer. Bare Guds sønn kunne gjøre den oppgaven Jesus var kommet for å gjøre på Golgata.

Disiplene hadde fulgt Jesus. De hadde sett og de trodde. Jesus var en stor lærer og en god mann, men han var så mye mer. Han påstod at han var Guds Sønn. Enten var han Guds Sønn eller så var han det ikke. En som påstod noe sånt og også oppmuntret andre til å tro at han var verdens frelser, uten å være det, er ikke verd noe oppmerksomhet. Jesus fra Nasaret var enten den han påstod han var, eller så var han verdens største bedrager.

Peter var ikke i tvil. Jesus var Messias, verdens frelser, Guds Sønn.

Hvem tror du han var?

Jeg er enig med Peter.

Krav om tegn (Mark 8,11-13)

"Fariseerne kom og ga seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve ba de ham om et tegn fra himmelen." (v. 11)

Jesus hadde gjort masse tegn. Han hadde helbredet syke, drevet ut onde ånder, vekket døde til liv og temmet naturkreftene. Hvert tegn han hadde gjort var et svar på et inderlig behov og ga velsignelse.

Men fariseerne ville ha et bevis på at Jesus var sendt av Gud i himmelen. De kom ikke fordi de hadde et problem, men i håp om å sette Jesus fast. De trodde ikke tegnene han hadde gjort. De krevde et bevis slik at de en gang for alle kunne slå fast for folket at Jesus var en bedrager.

Kanskje de ønsket et tegn på himmelen? Torden som på Samuels tid (1. Sam 12,17), ild fra himmelen som på Elias tid (2. Kong 1,10) eller at solen stod stille som på Josvas tid (Josva 10,12). Men også på himmelen hadde det vært tegn på at Jesus var sendt av Gud. Stjernen som skinte i Betlehem, englene som sang for hydrdene, duen og stemmen fra himmelen da Jesus ble døpt.

Jesus sukket dypt. 

Hvorfor krever denne slekten tegn? Ordet som er oversatt "slekten" kan også bety "denne typen mennesker". Hvorfor krever denne typen mennesker bevis?

Men Jesus ville ikke gjøre noe tegn for dem.

Jeg skulle også gjerne hatt bevis. Jeg er matematiker og liker to streker  under svaret. Men jeg kan ikke få to streker under svaret her. Jeg har valgt å tro og funnet ut at det fungerer. I Jesus har jeg funnet noe som er mye mer verdifullt. Jeg har sett mange bønnesvar. Samtlige kan sikkert bortforklares hvis man går inn for det, men for meg virker det mer sannsynlig at de er bønnesvar. Tro er aldri tvang. Og det er jeg glad for.

Jesus gikk bort fra fariseerne. 

Jesus går aldri bort fra en som ærlig søker ham. Men hvis vi ikke vil tro, får vi lov til det. Fariseerne ble ikke tvunget til å tro. Det blir ikke vi heller. Vi får tilbudet og valget.

Herodes og døperen Johannes (Mark 6,14-29)

"Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne." (v. 26)

Kong Herodes hadde tatt sin brors kone Herodias til kone. Johannes hadde sagt til ham: "Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone." Derfor hadde Herodes kastet Johannes i fengsel.

Forholdet mellom Herodes og Johannes var litt spesielt. Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og beskyttet ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig, men likevel hørte han gjerne på ham.

Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept. Derfor var hun stadig på leting etter en mulighet. På fødselsdagen sin inviterte Herodes mange viktige menn. Herodias sendte sin datter for å danse for mennene. Herodes hadde et svakt øyeblikk. I rusen sverget han at hun skulle få akkurat det hun ville. Etter å ha rådført seg med sin mor, krevde hun hodet til Johannes på et fat.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål til meg selv når jeg leser denne historien:

• Hvordan reagerer jeg når jeg blir irettesatt? Blir jeg urolig eller hevngjerrig?
• Gjør jeg det jeg vet er rett med en gang eller drøyer jeg det til jeg mister muligheten? Hvis Herodes virkelig hadde tenkt å beskytte ham, så burde han satt ham fri. Ikke beholdt ham i fangenskap inntil det oppstod et ubevoktet øyeblikk.
• Er jeg alltid på vakt? Den onde er ekspert på å utnytte svake øyeblikk.
• Gjør jeg det jeg vet er rett eller føyer jeg meg litt for å tekkes familie, venner og bekjente? Er jeg en brikke i et spill som andre styrer, slik som Herodes og datteren til Herodias?

Herodes må ha vært plaget av dårlig samvittighet etter denne hendelsen. Da han hørte om alt Jesus gjorde, var han overbevist om at det var Johannes som hadde stått opp fra de døde.

Jesus blir avvist på hjemstedet (Mark 6,1-6)

"Og de ble forarget og avviste ham." (v. 6)

Jesus og disiplene besøkte Jesu hjemsted. Der talte han i synagogen. Tilhørerne var slått av undring og likte det de hørte.

Men så skjedde det noe. De ble forarget og avviste ham. Hva skjedde? Reaksjonen undrer meg. Jesus følger opp med å si at ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. Han undret seg over deres vantro. Det triste er at han kunne hjelpe dem fordi han ikke kan trenge seg på noen. Han fikk bare helbrede noen få syke før han dro videre.

I Lukas 4 står det at Jesus leste fra Jesaja:

"Herren Guds ånd er over meg,
for Herren har salvet meg.
Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse,
for å forbinde dem som har et knust hjerte,
rope ut frihet for dem som er i fangenskap,
og frigjøring for dem som er bundet,
for å rope ut et nådens år fra Herren." (Jes 61,1-2)

Dette er herlige ord. Hva var det tilhørerne reagerte på?

Jeg tror tilhørerne skjønte hva Jesus prøvde å si. Jesus var den lovede Messias. Han skulle forkynne godt budskap for hjelpeløse, forbinde knuste hjerter, gi frihet til dem som er i fangenskap og rope ut et nådens år fra Herren.

Dette er godt og trygt å høre på inntil man forstår at det er en selv som er hjelpeløs, har knust hjerte, er i fangenskap og bundet åndelig. Og så attpåtil høre det fra en som de har sett vokse opp iblant dem.

Jødene trodde at Messias skulle befri dem fra jødene, men Jesus lignet ingen krigsherre. De religiøse lederne hadde makt og rikdom. De foraktet syke og fattige, men Jesus assosierte seg med dem. Jesus var ikke kommet for å sloss mot romerne eller nyte anerkjennelse fra religiøse undersåtter. Jesus passet rett og slett ikke inn i tilhørernes bilde av Messias.

Tilhørerne måtte velge mellom å se seg selv avkledd åndelig og å anklage Jesus for å drive med gudsbespottelse. De valgte det siste og avviste Jesus. Hva velger du og jeg?

Den besatte fra gravhulene (Mark 5,1-20)

"De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene. Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres." (v. 16-17)

Jesus drev onde ånder ut av en mann og inn i en stor svineflokk. Svinene sprang utfor et stup og ned i vannet. Men da folkene kom ut for å se og så den besatte og Jesus, ble de redde og tryglet Jesus om å dra.

Jeg undrer meg stadig over denne historien. Hvorfor ville folket at Jesus skulle dra? Skjønte de ikke hva han hadde gjort for denne mannen?

Den besatte før møtet med Jesus:

• bodde i gravhulene
• umulig å binde
• skrek og slo seg med steiner
• en hær av urene ånder hadde makten (en legion: 6000 fotfolk og 700 ryttere)

Den besatte etter møtet med Jesus:

• påkledd
• kunne sitte avslappet
• ved sans og samling
• kunne snakke selv
• fri

Det er ingen tvil om at denne mannen var begeistret for Jesus. Hans vitnesbyrd må ha vært fantastisk. Hvorfor ble da folket redde og ba Jesus dra?

1. Var de redde for at Jesus skulle gjøre mer skade på deres eiendom?
2. Var de redde for at Jesu tilstedeværelse skulle ødelegge deres egne planer?
3. Var de redde for endringer?
4. Var de redde for alt de ikke kunne forstå?

Den frigjorte bønnfalte Jesus om å bli. Jesus gjorde som folket ba om. Han dro, men lot den frigjorte bli for å vitne. Jesus kunne blitt selv og vist dem alle veien til Gud, men Jesus tvinger seg aldri på noen.

Det store spørsmålet er: Hvordan reagerer du på det du ser? Hvordan du reagerer avhenger nemlig av hva som er viktig for deg.

Ber jeg Jesus dra fordi jeg er redd?

Bilde: "Demoniac thanking Jesus" - Ultimate Bible Picture Collection

Lignelsen om såmannen (Mark 4,1-20)

"Hør!" sa han. "En mann gikk ut for å så. (...) Såmannen sår ordet." (v. 3 og 14)

Lignelsen om såmannen er en av mine favoritter i Bibelen. Kanskje fordi jeg alltid føler meg litt truffet av den? Jesus begynner med "Hør!" og det gjorde han gjerne når han ville si noe viktig. Og denne lignelsen inneholder mye som vi virkelig bør høre.

Uansett, dette er en av lignelsene som blir forklart og dermed er lett å forstå.

Såmannen sådde i fire områder:

1. På veien -> fuglene kom og tok kornet
   
2. På steingrunn der jordlaget var tynt -> kornet spirte raskt, men ble svidd av solen og visnet
   
3. Blant tornebusker -> spirene ble kvelt av tornebuskene
   
4. God jord -> kornet bar god frukt
   

De som hørte Jesus, må ha undret seg allerede her. Hvorfor kaste bort verdifullt korn ved å så andre steder enn i god jord? Jeg så en gang denne historien illustrert ved at en mann strødde korn på veien, i en steinur og inn i noe buskas. Det var jo åpenbart at det ikke kunne gro der, så hvorfor så der? Jeg tror Gud vil gi oss alle sjansen til å bære frukt. Det er oss det kommer an på, ikke Gud.

Jesus forklarer lignelsen for disiplene. Kornet er Guds ord. Vi er såbunnen.

1. Hvis vi ikke tar imot Guds ord, så tar den onde raskt bort Ordet straks vi hører det.
2. Hvis vi ikke lar Guds ord slå rot i oss, vil vi ble begeistret i starten, men når vi møter motstand, mister vi motet.
3. Hvis vi lar livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på andre ting bli viktigere, kveles troen.
4. Hvis vi tar imot Guds ord, lar det slå rot i oss og gir det rikelig plass i våre liv, vil vi bære god frukt.

Denne lignelsen er både advarsler og et flott løfte. Vi har frihet til å velge hvordan vi tar imot Guds Ord. Hvis vi gir Gud plass i våre liv, vil det gi frukt. For Gud gir alle sjansen.

Bilde: "Sower" - Faithimages