Lignelsen om såmannen (Mark 4,1-20)

"Hør!" sa han. "En mann gikk ut for å så. (...) Såmannen sår ordet." (v. 3 og 14)

Lignelsen om såmannen er en av mine favoritter i Bibelen. Kanskje fordi jeg alltid føler meg litt truffet av den? Jesus begynner med "Hør!" og det gjorde han gjerne når han ville si noe viktig. Og denne lignelsen inneholder mye som vi virkelig bør høre.

Uansett, dette er en av lignelsene som blir forklart og dermed er lett å forstå.

Såmannen sådde i fire områder:

1. På veien -> fuglene kom og tok kornet
   
2. På steingrunn der jordlaget var tynt -> kornet spirte raskt, men ble svidd av solen og visnet
   
3. Blant tornebusker -> spirene ble kvelt av tornebuskene
   
4. God jord -> kornet bar god frukt
   

De som hørte Jesus, må ha undret seg allerede her. Hvorfor kaste bort verdifullt korn ved å så andre steder enn i god jord? Jeg så en gang denne historien illustrert ved at en mann strødde korn på veien, i en steinur og inn i noe buskas. Det var jo åpenbart at det ikke kunne gro der, så hvorfor så der? Jeg tror Gud vil gi oss alle sjansen til å bære frukt. Det er oss det kommer an på, ikke Gud.

Jesus forklarer lignelsen for disiplene. Kornet er Guds ord. Vi er såbunnen.

1. Hvis vi ikke tar imot Guds ord, så tar den onde raskt bort Ordet straks vi hører det.
2. Hvis vi ikke lar Guds ord slå rot i oss, vil vi ble begeistret i starten, men når vi møter motstand, mister vi motet.
3. Hvis vi lar livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på andre ting bli viktigere, kveles troen.
4. Hvis vi tar imot Guds ord, lar det slå rot i oss og gir det rikelig plass i våre liv, vil vi bære god frukt.

Denne lignelsen er både advarsler og et flott løfte. Vi har frihet til å velge hvordan vi tar imot Guds Ord. Hvis vi gir Gud plass i våre liv, vil det gi frukt. For Gud gir alle sjansen.

Bilde: "Sower" - Faithimages

Salmene 1 - De to veier

Jeg har alltid syntes at den første salmen er litt poetisk, men det var først nylig at jeg skjønte at den ikke bare er poetisk, men også dypere enn jeg trodde. Den handler om to veier og anbefaler den ene framfor den andre.

Først defineres den salige gjennom tre ting den salige ikke gjør og en ting den salige gjør. Salig er ikke akkurat et dagligdags ord, men ordet kan også bety glad eller heldig.

"Salig er den som:

• ikke følger ugudelige menneskers råd
• ikke slår inn på synderes vei
• ikke sitter sammen med spottere
• men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt." (v. 1-2)

Deretter fortelles hvordan både den salige og den ugudelige har det:

"Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann:

1. det gir sin frukt i rette tid
2. løvet visner ikke på det
3. alt det han gjør, skal lykkes for ham.

Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden." (v. 3-4)

Disse versene har jeg fått virkelig sansen for. Den salige er lik et tre plantet ved rennende vann. Han/hun 1) lever et nyttig liv, 2) er frisk og full av energi og 3) har suksess. Som treet har røtter ned i jorden og trekker væske fra det friske vannet, er den salige rotfestet i Gud som alltid kan gi det som trenges. Agnene er døde, tørre, hjelpeløse og uten stabilitet.

På en måte er det et lite paradoks i disse versene. Det kan virke som treet er fanget, mens agnen er fri til å følge vinden. I virkeligheten er det treet som er fritt. Det vokser og bærer frukt, mens agnene er slaver av omgivelsene. Den som er rotfestet i Gud som er kilden til liv og styrke, vokser og produserer frukt. Agnene er frakoblet alt som kan gi liv og produserer ingenting. De bare flyr hvileløst omkring.

Her handler det ikke om jordisk suksess og slikt som vi mennesker gjerne måler, men om å ha et fast holdepunkt, en indre ro og en gnist som stadig fores.

Siste del handler om hvordan det går med de to:

"Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang." (v. 5-6)