"Kom med meg til et sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!" (v. 31)Apostlene hadde forkynt sammen to og to. Nå samlet de seg hos Jesus. Han så at de var slitne. Derfor inviterte han dem til å bli med ham til et sted der de kunne hvile og samle nye krefter.
Det greske ordet for hvile som er brukt her, er "anapauo". Det er satt sammen av "ana" som står for å fullføre en prosess, og "pauo" som betyr pause. "anapauo" betyr derfor hvile etter at man har handlet. Egentlig har man ikke fullført en oppgave før man har hvilt etter den. Jeg liker den tanken. Utfordringen er å ta seg tid til å hvile i stedet for å haste videre til neste oppgave.
Den hvilen Jesus og disiplene søkte, var nok ikke til selvisk nytelse og daffhet. De dro ikke for å slippe unna sin oppgavene, men for å gjøre seg bedre rustet til oppgavene. Jeg tipper at de trengte prate sammen, samle krefter, oppmuntre hverandre og finne ut hvordan de kunne arbeide mer effektivt.
Kristi medfølende ord til disiplene gjelder like meget hans tjenere i dag. "Kom med til et ensomt sted, ... og hvil litt!" sier han til dom som er trette. Det er ikke klokt stadig å være tynget av arbeid og stress, selv når ddet gjelder omsorgen for andre menneskers åndelige behov. På den måten blir ens eget åndelige liv forsømt, og sinnets og kroppens krefter blir overbelastet." (Slektenes håp, s. 270)En stille stund er avgjørende.
